Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som er på rundreise i regionen, kom seint fredag kveld til Åndalsnes. Statsråden kom med tog, og på perrongen ble han tatt imot av lokale politikere som benyttet sjansen til å snakke Raumas sak. Statsråden tok seg også god tid til en prat med Åndalsnes Avis.

– Hva tenker du om framtida til Raumabanen?

– Vel, naturmessig er det en av de flotteste jernbanestrekningene i Norge, så jeg håper jo og tror at vi kan utvikle den både som et reiselivsprodukt, men også for den transporten som vi har for lokalbefolkningen i regionen. Så ja, jernbanen her har absolutt ei framtid, men jeg vet jo at det som er utfordringen her er i forhold til gods, å sørge for lønnsomhet i godstogene, og det er en jobb som både vi som myndighet, men også godsaktørene sjøl må holde på med videre.

– Er du villig til å gjøre tiltak for at det skal bli jevnere konkurranseforhold mellom de som driver med gods på veg, og de som driver med gods på bane?

– Det er en av hovedprioriteringene våre, vi ønsker jo mer gods på kjøl, og på jernbane. Og så må vi erkjenne at en del gods hører til på veg også, for det kan være små volum i den store sammenheng, og godset skal flere plasser. Men på lastebilsida gjør vi mer på kontrollsida. Vi bruker bedre verktøy for å kunne single ut de bilene som kan utgjøre en risiko, vi er bedre til å bøtelegge, og til å kreve inn bøter – ryddige arbeidsforhold er viktig. Vi jobber også tett opp mot våre naboland, og mot EU-systemet med tanke på internasjonalt regelverk.

– Men hva med å subsidiere de som driver gods på bane?

– Jeg begynner alltid med lastebil, for de er den største konkurrenten, og hvis en har for mye uryddige konkurranseforhold så presser de prisene ned så det blir ulønnsomt både for jernbane, skipsfart og for norske transportører. Det er det ene vi jobber med. Og så er det å sørge for at jernbanesektoren som sådan får kostnadene ned. Og der opplever vi at det aller viktigste de påpeker, det handler om infrastruktur. Derfor har vi doblet vedlikehold og til å investere mer i infrastruktur som sådan, så når togene går så kan de ha blant annet ha lengre og tyngre last. Så ser vi også på tiltak på kort sikt, for mange av tiltakene tar år å gjennomføre, dessverre. Så det vi ser på nå, er at vi har hatt møte med næringa, og kommer til å opprette ei arbeidsgruppe, eller et utvalgt, som skal se på det å kunne ha ei slags stimulansordning inn mot gods mot jernbane.

– Hva betyr det?

– Gjennom kystverket har vi opprette ei ordning der staten er med å støtte opp om rederi som oppretter nye ruter, for å redusere risikoen deres. Man får støtte i tre år , – og så må man stå på egne bein, eller erkjenne at dette går ikke. Denne ordningen har vært i drift i litt over ett år, og har gitt mye større og bedre resultat enn vi hadde håpt på. Og det er veldig bra! Og det er de erfaringen vi nå ønsker å ta med oss over på jernbanen. Og der er derfor vi nå setter oss ned, og kommer til å jobbe med næringa for å se om det går an å finne en eller annen form for stimulansordning, som er med å redusere risikoen for jernbaneaktører til å opprette et nytt tilbud og nye ruter, og få gods over, sånn at de får nok volum. Slik at de til slutt kan tjene penger på det.

– Vi har holdt pusten mange ganger når det gjelder godstrafikken på Raumabanen. Om det verste skulle skje, at den forsvinner, hva skal til for å beholde persontrafikken?

– Persontrafikken kan fint stå på egne bein hvis den klarer å ha nok kunder. Jeg tenker at det ene er det transportbehovet som lokal- og regionalbefolkningen her har, men hvis en i tillegg klarer å videreutvikle dette som turisme, så ser vi jo på Flåmsbanen for eksempel, at det er mulig å drive uten for mye bistand og tjene godt med penger på det. Så det å jobbe godt i regionen i forhold til reiselivsprodukt, sammen med å utvikle dette som er alternativt til privatbil, det har jeg absolutt tro på. Så jeg frykter ikke for Raumabanen framtid som sådan, sjøl om godsnæringen sliter. Men jeg ønsker jo at det både skal være en bane som både fungerer for persontransport og for godstransport.

– Hva betyr anbudsrunden som også Raumabanen skal inn i nå til høsten?

– Vi har jo i denne anbudsrunden vektlagt at det skal være med å videreutvikle jernbanen, det er ikke slik at det skal være en sparepakke der vi nå skal ha tilbud som i dag, men bare subsidiere det mindre. Mye av anbudskriteriene er jo hvordan du skal videreutvikle banen, hvordan lage et bedre tilbud, hvordan få flere avganger, og den type ting. På den anbudsrunden som vi nå holder på å avslutte på Sørlands-strekningene, så er kvalitetskriteriene 60 prosent, og pris- og kostnadskriteriene er 40 prosent. Så det er et klart signal fra oss, om at det gjør vi for å få en bedre jernbane i framtida, ikke for å få en dårligere, men billigere jernbane. Og noe av det som blir spennende, er å se hva aktørene kommer med, etter at de har måttet gjøre en skikkelig jobb for å tenke ut hvordan de kan vinne dette anbudet. Det er mange ulike parametre vi ser på. Vi håper at det både stimulerer NSB, og andre, til å tenke jernbane med nye øyne, og til å utløse et potensial som vi ikke har klart så langt, svarer samferdselsministeren.

Arne Steffen Lillehagen (V) har i ei årrekke jobbet for å bevare godstrafikken på Raumabanen. Samferdselsministeren erkjenner at næringa sliter, og forteller om tiltak det jobbes med. Foto: Ellinor Rørvik Lothe