I denne serien møter vi aktuelle personer på deres heimebane. Denne gangen møter vi 67 år gamle Jenny Kolflåth som nylig har gått av og mottatt medalje for lang og tro tjeneste etter 47 år i samme bedrift

- Du gikk av som pensjonist fra Rauma Regnskapsservice i fjor, men hvordan startet det hele?

– Når ble det flytting til Isfjordsvegen?

– Jeg er ikke så god på å huske årstall, men Svein Øverås fra Eresfjord tok etter hvert over bedriften og det var han som var sjef da vi flyttet. Han pendlet daglig til Eresfjord, husker jeg. I Isfjordsvegen tok Arne Hop over som leder etter hvert, og Morten Leergaard slo seg sammen med oss. På slutten var vi åtte ansatte. Den jeg har jobbet lengst sammen med er Robert Ruud.

– Hvordan har det vært å jobbe i en regnskapsbedrift så lenge?

– Jeg har alltid likt tall, og det har vært en rivende utvikling teknisk. Vi begynte med data i Strandgata, husker jeg. Jobben min har vel vært den samme alle disse årene når man ser bort fra måten den gjøres på. Det har vært en trivelig arbeidsplass.

– Og så har du fått medalje?

– Ja, den fikk jeg helt overraskende på en tilstelning før jul. Jeg har ikke begynt å bruke den enda. Det er ikke godt å vite i hvilken anledning man kan bruke en slik medalje, men plaketten vil nok bli hengt opp på veggen etter hvert.

– Savner du jobben?

– Nei, vet du hva, jeg har koblet helt ut. Jeg tenker ikke på den i det hele tatt. Det er jo godt på en måte.

– Men du har en del andre ting å holde på med også?

– Ja, jeg har ansvaret for «Ving» på bedehuset annenhver uke der vi samler barn, synger litt, har andakt og utlodning. Jeg har ikke kommet i gang med dette i år enda. Og så er jeg leder i Åndalsnes Indremisjon og kasserer i Åndalsnes bedehus.

– Du bodde tidligere i barndomshjemmet ditt, i Ringgata, i samme hus som din mor. Nå er både hun og huset borte. Hvordan er det?

– Jeg tenker det er helt greit. Min mor gikk bort i høy alder og jeg fikk være til stede til det aller siste. Barndomshjemmet var nedslitt og det var mye som måtte gjøres. Det var en snekker som kjøpte huset og valgte å rive det for å bygge leiligheter på tomta. Jeg synes det har blitt fint der, jeg.

– Hva betyr Rauma for deg?

– Jeg har bodd her hele livet bortsett fra ett år i Molde. Det er en grei kommune å bo i og fint med alle fjella rundt. Jeg trives veldig godt.

– Er det noe du savner her?

– Jeg savner vel litt mer liv i sentrum. Jeg går mye tur der og ser av og til nesten ikke folk ute. Det hadde vært koselig å treffe folk. Så håper jeg Digernes kan få gjort noe med Rauma Hotell, nå når Tale Grimstad og Terje Vikås pusser opp sitt bygg.

– Hvis du fikk bestemme – hva ville du ha gjennomført?

– Jeg kunne tenkt meg flere forskjellige butikker i sentrum, som seng/gardin butikk og en butikk for barneklær. Jeg kunne også tenkt meg et garnutsalg i sentrum. Rauma Ullvare skulle ha hatt et utsalg i sentrum for det. Det mener jeg også Troll-Tinn, eller Astero som det heter nå, kunne ha hatt. Jeg tror ikke turistene finner vegen til utsalget i Strandgata.

– Hva betyr festivalene for deg?

– Jeg har ikke vært så mye innafor gjerdet på RaumaRock. Jeg har gått turer utenfor og hørt litt. Noe er fint, men jeg liker jo ikke alt. På fjellfestivalen har jeg heller ikke deltatt på så mange turer. Jeg liker best å gå i lag med noen få, og så springer jeg heller ikke på toppene. Men jeg har fått med meg noen av åpningene, og noen kulturelle innslag.

– Hva er du opptatt av i fritiden?

– Jeg prøver å gå en tur for dagen. Og så strikker jeg mye, ser på TV og koser meg. En mandag i måneden går jeg og kjøper meg middag på bedehuset. Jeg var der i går og det var over 50 stykker der. Veldig god mat og veldig koselig. All ros til Wenche og Ted Heen som har ansvaret for disse middagene.

– Hvor går feriene?

– Søstera mi har et hus i Algarve i Portugal og der har jeg vært mye. Jeg var der sist i oktober og da var en tantegutt med meg. Vi koste oss veldig i lag. Ellers blir det å besøke familie og venner.

– Hva kunne du tenkt deg det ble snakket mer om?

– Jeg er litt spent på hvordan det går med den nye kirka. Jeg mener litt begge deler. Vi har jo mange kirker i kommunen, så på den måten har vi kanskje ikke behov for en ny. Men det er nok en del som snakker om dette. Noen sier at vi like godt kan bygge et tårn på bedehuset og bruke det. Vi har jo et stort bedehus.

– Hva gjør deg sint?

– Jeg blir nok ikke ordentlig sint. Men jeg kan bli irritert av og til- på det politikerne gjør – og det må det være lov til.

– Er du politisk interessert?

– Jeg kunne ikke tenkt meg å bli med i noe politisk parti iallfall. Jeg har vært med i nominasjonskomiteen i KrF tidligere, men nå begynner jeg å bli for gammel til slikt.

– Hva opptar deg mest lokalt ?

– At det skal bli mer folksomt i sentrum; at flere skal benytte seg av tilbudet der. Tomme butikklokaler er ikke noe kjekt.

Fikk du med deg disse intervjuene i samme serie?

Bildet er tatt på Devold Gård da Jenny Kolflåth fikk utdelt medaljen fra styreformann i Rauma Regnskapsservice AS, Robert Ruud. Foto: Privat
Jennys mor, Judith Kolflåth, gikk bort i 2011. Her ser vi de to på Åndalsnes Avis sitt jubileum i 2008. Foto: Anna Skomsø
Grethe Andersen, Solveig Brude, Kitty Bø, Ingrid Nedresæter og Jenny Kolflåth på Åndalsnes Indremisjons 100 års jubileum i 2008. Foto: Stein Siem
Rauma Regnskapsservice AS med sine åtte ansatte i 2004. Fra venstre Morten Leergaard, Erlend Overaa, Robert Ruud, Merete Mittet, Bente Bjerkeli, Jenny Kolflåth, Svein Øverås og Arne Hop (foran). Foto: Øystein Talberg