Hvordan var det å få en slik pris?

– «Jette trevligt.» Det er spesielt å flytte til et nytt sted og en liten bygd. Kjekt å bli satt sånn pris på.

– Hvordan havnet dere i Måndalen?

– Jeg har bodd mye i Nord-Norge, men begynte å savne lengre somre. Jeg var her noen ganger og klatret, og synes stedet var veldig fint. Også reisetid til mine foreldre er kortere og vegen ut i Europa enklere. Vi syntes stedet passet veldig bra.

– Du har sagt i det første intervjuet vi gjorde med dere, at dere ikke er så veldig sosiale. Hvordan har det gått?

– He-he. Det har gått veldig bra. Det er vel ikke det at vi er så usosiale, men vi reiser mye og det er vanskelig å lære å kjenne folk når man heller ikke har en vanlig jobb. Jeg møter jo en del ute på tur, som jeg gjorde i dag blant annet. Jeg har besøk av ei venninne fra Sverige, Ida Nilsson, som bor hos oss for tiden. Hun er en meget habil løper og vi var på en langtur i dag. Da møtte vi Jøran Grøvdal og en Thomas fra Molde. Det ble til at vi tok turen sammen.

– Hvilken tur var det ?

– Det var en randonétur på til sammen 3.400 høydemeter. Det var veldig fint føre, men også veldig slitsomt. Jeg måtte jobbe for å henge med Jørans fart. Vi gikk først Klauva opp og ned og så Galtåtind opp og ned. Deretter gikk vi opp Klauva igjen og så opp til Kirketaket.

– Hvor ofte gjør du slike turer?

– En gang hver tiende dag. Jeg trenger slik oppkjøring til verdenscupen i slutten av januar. Jeg trener ganske mye nå.

– Hva vil det si?

– 25 timer i uken, med tre intervaller, hvert pass i bra fart, to-tre styrkepass pluss tre løpeturer. Det blir doble treningspass hver dag.

– Hva går verdenscupen ut på?

– Det er som Romsdal Randoné, men litt kortere turer. Det er 18 ulike konkurranser, omtrent slik det er i langrenn. Jeg skal bare bli med på to. Jeg sikter mot EM i slutten av februar.

– Så du satser for fullt?

– Ja, det gjør jeg. Det er artig å kunne leve av dette og det er fascinerende hva man kan gjøre med kroppen.

– Men har du ikke noen dårlige dager?

– Jo, men det blir alltid bra når jeg kommer ut. Jeg gjør for det meste min sport, men jeg tar en tur til treningssenteret av og til også, og trener sammen med andre.

– Da dere flyttet hit i 2016, var du skadet. Hvordan gikk det ?

– Det gikk bra. Jeg løp halvmaraton tre måneder etterpå. Det tok ett år før jeg var tilbake i 100 prosent. Jeg driver fortsatt rehab på kneet.

– Hvor henter du motivasjon til å holde på?

– Det er selvsagt enklere å trene sammen med andre. Jeg har akkurat vært på en tre ukers treningsleir med det Svenske landslaget. Det var luksus. Er man trøtt en dag, gjør man det man skal likevel. Da er det også fint å komme hjem igjen.

– Føler du at du har blitt kjent med folk nå etter nesten to år her?

– Jeg kan si hei til folk i byen og snakke med postmannen. Jeg møter også folk i nærbutikken i Måndalen, der jeg handler det meste. Hvis jeg ikke finner det jeg trenger der, blir det en tur til Åndalsnes. Jeg er opptatt av mat og liker spesielt økologisk mat.

– Ja, du annonserte en stor hageinteresse for to år siden. Hvordan har det gått?

– Det går veldig bra. Det ble en stor avling første sommeren, og enda større én i sommer. Vi har poteter, andre rotfrukter og masse frukt og bær. Vi spiser mye av det.

– Hva betyr Rauma for deg?

– Jeg har tenkt på det. Det første jeg tenker er vakre og ville fjell, og fjorden. Det neste jeg tenker på er bær og frukt som det er mye av omkring her. Og så tenker jeg på Tindesenteret særlig fordi vi er her akkurat nå. Det er fint at Rauma vil profilere seg som fjellkommune. Jeg har lett for å kjenne meg hjemme et sted. Jeg er glad at jeg har Kilian; jeg behøver ikke så mye. Hjemme kan være så mye. I Chamonix kan jeg føle meg som hjemme.

– Er det noe du savner her?

– Ja, jeg savner sola utrolig mye. Jeg bodde to år i Chamonix og det er utrolig mye lettere å trene da. Men jeg savner et bakeri også. Jeg har jobbet som baker tidligere og baker mye selv. Jeg er veldig glad i bakverk.

– Hvis du fikk bestemme – hva ville du ha gjennomført ?

– Jeg ville ha startet et bakeri. Sødahlhuset er en «mysig» kafé, men jeg kunne også tenkt meg et litt mer skialpint sted. Skimo og fjelløper-miljø; en gruppe som kunne samlet seg og trene sammen. Det er en del av slike folk her nå.

– Hvilket forhold har du til festivalene?

– Jeg var på fjellfestivalen for mange år siden, og fikk med meg en konsert på Bøstølen. Det er et fint minne. De senere åra har jeg ikke vært med. Jeg har imidlertid vært turleder på Romsdalsvinter. Det er bra det skjer ting her.

– Hva er du opptatt av i fritiden?

– Om sommeren arbeider jeg mye ute. I høst gjerdet jeg inn gården. I vinteren skal jeg hogge ned noen trær. Det er alltid noe å gjøre, men jeg må tenke på å hvile også.

– Hvor går ferien?

– Siste ferien gikk til Himalaya for å klatre. Men det var egentlig ikke noen ferie. Ikke den til fjellet Teide på Kanariøyene heller. Da løp jeg opp og ned. Jeg er aldri på badeferie, og er ikke opptatt av varmen heller. Bare det ikke er for kaldt. Men alt blir enklere når sola skinner.

– Hva kunne du tenkt deg det ble snakket mer om?

– Jeg forsøker å lese Åndalsnes Avis og det er interessant å følge med på debatten Møreaksen /Romsdalsaksen. Jeg synes det generelt er bra at folk prater med hverandre og forstår hverandre. Da får man mer engasjement. Man kan kanskje bare snakke om alt og intet; om stor og smått.

– Hva gjør deg sint?

– Jeg tenker på det som skjer i verden og blir frustrert over at vi ikke kan gjøre så mye med urettferdigheten.

– Er du politisk interessert?

– Både ja og nei. Jeg liker å følge med, både i Sverige og Norge. Jeg gjør ikke så mye av det, men vet hva jeg står for og hva jeg stemmer.

– Hva opptar deg mest lokalt?

– Fjella selvsagt, men jeg er også veldig interessert i mat og liker å gå på matbutikken og finne gode matvarer. Jeg liker å ha god mat hjemme.

Tina Emelie Forsberg er i toppsjiktet når det gjelder fjelløp. Foto: Kilian Jornet
Kilian Jornet og Tina Emelie Forsberg har ikke noe forhold til sjøen, men har både sjøbod og strandlinje. – Kanskje vi kjøper oss en båt – for å fiske, sa Emelie i mars 2016. Hun er veldig opptatt av kosthold og matlaging. Foto: Evy Kavli