Ny omsorgstrapp er under arbeid og skal etter planen tas i bruk på nyåret. Bak ligger samhandlingsreformen fra 2012 som ga helsetjenesten en ny retning. Forebygging framfor reparering. Tidlig innsats framfor sein innsats.

– En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres eller utsettes, er bra både for folks helse og samfunnets økonomi, sier helse- og omsorgssjefen.

Alle kan bidra

– Det er viktig at vi alle tar vare på egen helse. Folk må tenke – hva kan jeg gjøre for at jeg kan bo heime lengst mulig? For det er et mål, at folk skal bo heime lengst mulig. Da må vi vri tjenestene mer til forebygging og rehabilitering, sier Greta Hanset.

Dette var også budskapet hun ønsket å spre på informasjonsmøtene hun holdt rundt om i kommunen før sommeren.

– Det var få som kom, – i Isfjorden var det bare én som møtte. Jeg tror at når man er frisk og ikke har behov, så tenker man at det ikke vedkommer meg. Folk tar det når det kommer, sier hun videre og oppfordrer samtidig om at folk engasjerer seg før de får behov.

Fra bør til skal

Omstilling av helsetilbudet som kommunen nå er inne i, vet hun er krevende for de fleste.

– Vi er i full drift samtidig som det skal planlegges og gjennomføres. Men det er enklere når det er bestemt at dette skal vi gjøre, sier hun og refererer til en tidligere fagdag for de ansatte.

– Da hadde vi en foreleser som snakket om forskjellen mellom det å si burde og skal. Han var klar og tydelig på at skal vi få gjennomført noe må vi kutte ut burde og prøve, vi må begynne å si skal. Og denne omstillingen skal vi gjennomføre. Det krever ei holdningsendring i befolkninga, men ikke minst med oss som jobber i tjenesten, fortsetter Hanset og forklarer at grunnvollene i måten å jobbe på, rister for mange.

– Tankegangen og holdningen i utdanninga i min tid, og kanskje nå også, er at vi skal bistå og gjøre det meste for pasienten. Derfor er det utfordrende å greie og bruke tid på å veilede og bare stå og se på. Og det krever også at det er lagt til rette for det med tanke på kapasitet.

Hanset er tydelig på at om de skal greie den kritiske omstillingen kreves det innsats av hver enkelt ansatt.

– Vi må sikre oss at alle 350 som jobber i tjenesten skal ha denne hverdagsmestringstanken med seg. Derfor skjer ikke endringen over natta. Det tar tid å endre en kultur, slå hun fast.

Mens ordet hverdagsrehabilitering, som er et tiltak i heimetjenesten, er hverdagsmestring noe annet, forklarer Hanset. Hun mener det er en filosofi som skal ligge i bunn for alle som jobber med helse.

– Vi skal ikke spørre: Hva feiler det deg? Men vi skal spørre: Hva er viktig for deg? Vi må ha mer fokus på brukermedvirkning og i go dialog med bruker og pårørende, så har de ofte forslag til løsning sjøl. For eksempel hvis det viktige for dem er å få laget middagen sin sjøl, så er det viktig at vi finner ut hva som gjør at de kan greie det i hverdagen. Vi må spisse tjenestene våre til pasientenes behov. Det vil gi bedre kvalitet, og det vil føre til at vi får fordelt ressursene våre bedre, forklarer hun videre før hun stopper litt opp og trekker pusten for å poengtere:

– Det viktigste oppi dette er mestring og bedre livskvalitet. Det muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse.

Sparer viktige millioner

Hanset leter ikke etter ordene når hun prater om dette. For denne omlegginga skal, ifølge ho, på sikt spare kommunen for om lag fire millioner kroner i året. Fire viktige millioner kroner. Og Hanset er uredd for å tale skeptikerne midt imot: For ifølge henne blir det ikke for få plasser på helsehuset, slik hun vet at mange tenker.

– Jeg tror det blir nok med 60 langtidsplasser og 30 korttidsplasser. Det er faktisk en økning fra 83 plasser i dag, til 90 plasser fra april 2018.

Men også her trekker helse- og omsorgssjefen fram behovet for holdningsendring. Hun ser behovet for en forventningsavklaring til befolkningen.

– Mange tenker nok at når jeg trenger så og så mye hjelp, får jeg en sjukeheimsplass. Alle vi som jobber innenfor helse i kommunen, vi må være med på å trygge folk på at de får den hjelpen de trenger heime. Langtidsplassene på Helsehuset blir kun for de sjukeste og som har et omfattende hjelpebehov. Et av kriteriene er at man skal ha behov for sjukepleiedekning 24 timer i døgnet. Og det er heimetjenesten som er jokeren vår i dette arbeidet.

For å få det til må vi øke kapasiteten der. Men for dem som ikke har behov for sjukepleidekning 24 timer får vi nå fra april 2018 et nytt viktig tilbud, bofellesskap og bokollektiv med heldøgns bemanning.

– Vil dette kreve mer av pårørende?

– Nei, det er ikke lagt inn det. Men det er viktig at vi fortsatt har en god dialog med pårørende og avklarer mer hva de pårørende ønsker å bidra med, og hva vi skal gjøre. Og det er helt klart at pårørende er en viktig ressurs. Det er mye privat omsorg, og vi hadde fått utfordringer i dag hvis det ble borte, sier hun.

Mange trinn i den nye trappa

Hanset sier det i den nye omsorgstrappa er viktig at de har mange ulike tilbud, før de kommer til langtidsopphold på sjukeheim.

– Omsorgstrappa, som skal vedtas politisk, er ikke ferdig ennå. Ansatte skal få komme med innspill, og den skal opp i brukerrådet, sier hun og forklarer videre bakgrunnen for den nye trappa, og for vridningen i tjenestetilbudet:

– En ting er de nasjonale føringene, men vi ser på statistikken at andelen med de eldste går litt tilbake. Det er aldersgruppa 67 til 79 som er økende. Vi må frigjøre ressurser med forebygging og rehabilitering til de mer omfattende bistandsbehov.

For å greie denne omstillin

gen er ledelse alfa omega, sier Hanset som mener at helse- og omsorg i alle år har vært underledet, både nasjonalt, og i Rauma.

– Ledelse er viktig

Hanset begynte i jobben 1. januar i år og har forsøkt å ta solide grep for forbedring i organisasjonen. Hun ønsker å formidle at hennes tjenesteområde, er i gang med et stort forbedringsarbeid. Nøkkelen mener hun er god ledelse.

– Ledere innen helse i Rauma kommune har hatt altfor mange ansatte å lede, – de har hatt opp mot 80 ansatte hver, forteller hun.

– Vi er helt avhengig av god ledelse for å nå målene våre.

Ett av grepene hun gjør er å ansette tre nye ledere i den mye omtalte heimetjenesten, jokeren i omstillingsarbeidet.

– For å kunne drive ledelse i heimetjenesten var det helt nødvendig å få flere ledere og mindre avdelinger. Der har vi nå fire ledere med ett område hver.

Også på helsehuset ønsker hun å sikre seg at kapasiteten på ledere blir stor nok.

– På helsehuset blir det to langtidsavdelinger med 30 pasienter med hver sin avdelingsleder. Det er Mary Aasen og Siv Merethe Vold. Det blir en avdeling for rehabilitering med 15 plasser og en avdeling for kortids og avlastning med 15 plasser. Der er det Laila Gridset og Mette Stangenes som er avdelingsledere. Avdeling for rehabilitering og korttid vil være mer krevende å følge opp. Disse avdelingene skal også ha et nært samarbeid med heimetjenesten.

– Krever mye av oss

Hanset sier de ikke er i mål med nærledelse ennå.

– Omstillingsarbeidet krever så mye av oss alle i denne omstillingen og i forberedelse til innflytting i helsehuset. Så det kjenner jeg på at jeg er ikke den lederen jeg ønsker å være. Men situasjonen vil bedre seg våren 2018. Og som sagt så er ledelse er viktig, men vi hadde ikke komme langt uten den viktigste ressursen som er helsepersonellet. Jeg har stor respekt for den jobben som de gjør og den fleksibiliteten de utviser. Derfor er jeg ikke redd for å si at dette skal vi få til sammen, konkluderer hele- og omsorgssjefen.

– Opplever du at folk har tillit til helse- og omsorgstjenestene i kommunen?

– Det står i helse- og omsorgstjenesteloven at et av samfunnsoppdragene våre, er at folk skal ha tillit. Og inntrykket mitt er at de aller fleste har tillit til oss. Men det er klart at det skjer avvik som gjør at folk tviler og blir usikre. Da er det viktig at vi har god dialog. Og at vi er åpne og ærlige, – også på ting vi ikke er god nok på og som vi jobber med. For å ha dialog må vi være åpne for innspill. Og det gjelder også innspill på ting vi er gode på, for vi kan bli bedre, sier hun.

Jokeren

Avdelingsleder i heimetjenesten, Eva Lianes, bekrefter behovet for omstillingsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

– Formålet med samhandlingsreformen er å gi tjeneste på lavest mulig nivå. Skulle vi fortsatt med tilbudet vi har hatt, og den organiseringen vi har hatt, måtte to av tre unge utdanne seg til et helsefaglig yrke. Og det vet vi ikke skjer, sier Lianes.

– En av de største utfordringene med omstillingen er å få med pasient, pårørende og helsepersonell til å tenke utradisjonelt, fortsetter hun.

Lianes har inntrykk av at de yngre eldre ønsker å bo lengst mulig heime.