Skrevet av Jan Drahos (SV)

Kommunens budsjett består av inntekter og utgifter.

Inntekter består i hovedsak av kommunale skatteinntekter og statlig overføring. Rauma har i tillegg eiendomsskatt og med unntak av flere av de siste årene også inntekter fra salg av konsesjonskraft og utbytte fra Rauma energi.

Utgifter deles på driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Disse to er forbundet ved at kommunen som regel velger å låne penger til investeringer og renter og avdrag på lån må betales fra driftsbudsjettet.

SV har for mange år siden løftet tanken om at driftsbudsjettene spesielt i helse og omsorg er for små i og med at det nesten alltid har vært overskridelse på disse. Det blir alltid usikkerhet rundt størrelsen på budsjett fordi behovet i helsesektoren endres i løpet av året. Kommunen får levert tall på antatt behov for helsehjelp til alle innbyggere neste år, men sykdom kommer sjeldent forventet og alvorlig sykdom og hjelpebehov hos enkeltindivid kan bety flere millioner i kostnad for kommunen. Altså igjen - hjelpebehovet i helsesektoren blir alltid usikkert.

Det som derimot er veldig sikkert er at alle langsiktige problemene kommunen står i ikke gir rom for at våre budsjetter skal være vesentlig større enn statlig finansieringsform før disse problemene er løst. Vi har blant annet stort etterslep på vedlikehold på veg og bygg, behov for titalls millioner for reparasjon av kommunale bruer, behov for investering i flom- og skredsikring og stort gjeld.

SV har prøvd å balansere disse behovene og tok et kraftig grep da vi for noen år siden endret daværende kommunedirektørens innstilling om å kutte helsebudsjetter under norm. Vi foreslo og vedtok at helsebudsjettene skal ligge på norm. Altså at vi skal prøve å ikke bruke mer penger enn det beste anslaget sier at folk kommer til å trenge og samtidig skal vi ikke gi folk mindre helsehjelp enn staten regner med at vi gir.

I grove trekk skal statlige overføringer dekke driftsutgifter. Det er ikke tatt hensyn til kommunens gjeld eller framtidige behov for å investere i bygningsmasse og annen infrastruktur. Derfor har omtrent alle kommuner større eller mindre gjeld. Administrasjon i kommunen har i flere år sagt klart fra om at Rauma har en høy gjeldsbelastning og at gjelda må ned. Dette må prioriteres framfor å bruke våre ekstrainntekter i driftsbudsjetter selv om det er fristende å hjelpe alle de gode formål.

Jeg mener at vi må gjøre disse fire tingene og holde dette kurset uavhengig av om det er høyre- eller venstresiden som styrer.

1. Som sagt må vi gi "normale" driftsbudsjettet og holde disse budsjettene. Ikke bruke ekstrainntekter her.

2. Investere nøkternt. Investeringer er nå skrudd ned på nødvendig minimum.

3. Sette av ekstra inntekter på bok for å kunne bruke dem til investering. Ikke finansiere investeringene kun med lån for da blir det dyre renter. Nå skal kommunen betale 36 millioner i renter årlig, en økning på 24 mill. på et par år. Dette er penger vi virkelig hadde trengt å bruke på andre ting. I budsjettforslaget er det nå faktisk lagt opp til å sette av penger på bok (altså å bygge disposisjonsfond).

4. Betale en vesentlig del av gjelda vår gradvis ned. Dette har vi foreslått og vedtatt.

Når vi snakker om gjeld så skal man ikke snakke om kroner og ører, men om hvor stor gjelda er i forhold til kommunens inntekter. 1 miliiard i 2023 er ikke det samme som 1 milliard i 2050. Når det nå er foreslått å holde gjelda stabil så betyr det faktisk en ganske rask reduksjon. Jeg mener at det er rom for flere investeringer enn foreslått av administrasjonen.