Skrevet av Jenny Rolness, Dyrenes Rett

Flere titalls grågås kan skytes på skadefelling i Rauma kommune, langt inn i den perioden de har unger. Så langt ser det ut til at kommunen har gitt tillatelse til å skyte 70 grågås - et antall som tyder på at dette handler mer om jakt og bestandsregulerende tiltak enn skadefelling.

Kommunen skriver i vedtakene at arten tåler langt større beskatning enn i dag. En slik oppfatning fra kommunen rettferdiggjør ikke at fugler skytes i hekketida, med stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse. Regulering av bestander skal ikke skje i yngletida. Tvert imot representerer skadefelling et unntak fra regelen om at dyrene i størst mulig grad skal være fredet i yngletida.

At grågåsa er en av få arter som ikke er i tilbakegang, skal ikke være avgjørende. Det er viktig å anerkjenne egenverdien til alle dyr, også de som ikke er truet av utryddelse.

Når hver søker får skyte 10 gjess hver, uavhengig av skadeomfang og lokale bestander, er det tydelig at det har gått automatikk i å tillate skadefelling. Selv om kommunen setter som vilkår at fellingen skal rettes mot fugler i flokk og ikke mot hekkende par, er det ingen garanti for at foreldrefugler ikke skytes. Grågås holder sammen i par for livet og begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene.

Det er etisk forkastelig å skyte fugler i hekketida for å legge til rette for næring. Grågåsa hører til ved kysten og en viss skade må påregnes og tolereres. Skadefelling skal være siste utvei når andre virkemidler er forsøkt. Slike tiltak kan være bruk av laser i kombinasjon med oppretting og skjøtsel av friområder, og bruk av ulike skremmetiltak.

En undersøkelse av landbruksrådgiver Gørli Elida Bruun Andersen på grågås og hvitkinngås, viser at skremmeskudd kan ha tilsvarende effekt som skadefelling. I myteperioden når gjessene ikke kan fly anbefaler NINA bruk av gjerder mot sjøen, for å hindre mytende gjess i å komme inn på dyrka mark.

Med stadig mindre leveområder igjen for de ville dyrene, blir det vanskeligere for dyrene å livnære seg uten å komme i konflikt med menneskelige interesser. I en pågående naturkrise med tap av arter og natur, kan vi ikke fortsette å drepe og fortrenge. Det er altfor lettvint å skyte vekk dyrelivet for å bane vei for egne interesser. Dyrenes interesser må også vektlegges - deres rett til å leve, livnære seg og ta vare på ungene sine.

Det må motiveres til mer respekt og toleranse for dyr, ikke den vanlige oppfatningen at mennesker har forrang i alle sammenhenger. Vi må ta mer hensyn i møte med de ville dyrene og finne gode løsninger for å sameksistere med dem.