Skrevet av Geir Klepaker, listetopp Rauma MDG

Etter å ha lest Kari Randi Hoem, leder av Fagforbundet i Rauma sitt innlegg i ÅA må en bare sette seg ned å skrive. Fagforbundet har altså gjennomført en landsomfattende undersøkelse blant medlemmene om deltid. Ut fra «deltidsrapporten Møre og Romsdal 2023» ønsker 32 prosent av Fagforbundets medlemmer som svarte, større stilling. Fellesforbundet krav om mer heltid og flere hele faste stillinger er noe MDG i Rauma støtter 100 prosent.

Rauma kommune har utfordringer rundt driften av Helse og omsorg og her pekes det på en klar årsak til dette. Spesielt ansatte innen Helse og omsorg er rammet av deltidsstillinger. Det er nesten utelukkende arbeidsgiver sitt ansvar og kan deles inn i to årsaker.

– Arbeidsgivere tilbyr flere deltidsstillinger med lav stillingsprosent istedenfor heltidsstillinger. Hvorfor man gjør dette forstår jeg ikke og skulle gjerne hatt en forklaring på.

– De ansatte har et så stort arbeidspress at de ønsker å gå ned i stillingsprosent. Jeg håper for de ansatte skyld at de som ønsker dette bare er en liten andel. Det skal ikke være slik at noen må redusere stillingsprosent for å klare å gjennomføre jobben sin. Da er det noe feil.

Som kommune ønsker vi flere innbyggere. Flere deltidsstillinger fører nok til flere ansatte, men det betyr ikke automatisk flere innbyggere. Jeg vil tro at ansatte som ikke er fornøyd med arbeidssituasjonen ser etter annet arbeid. Kanskje en 100 prosent stilling i en annen kommune, eller kanskje bytte yrke? For all del - IKKE bytt yrke, vi trenger deg. Helse- og omsorgsektoren kommer til å vokse og det vil blir kamp om dere, hold ut. Vi har bygd et helsehus for fremtiden hvor deler står tomt for å ta imot den kommende veksten. Vi må tenke tilsvarende med de ansatte og bygge en solid grunnbemanning. Vi vet veksten kommer, da kan vi ikke ligge bakpå og drive med brannslukking.

Får vi økt stillingsprosentene og flere i heltidsstillinger tror jeg det vil gi flere fordeler. Fornøyde medarbeidere vil naturlig være mer positive og yte mer. Det vil igjen kunne gi positive ringvirkninger som:

  • Mer stabil arbeidsstokk, med mindre oppsigelser

  • Lavere sykefravær

  • Mindre behov for innleide vikarer

  • Tid spart på ledelse

For den aktuelle medarbeideren kan det gi bedre livsgrunnlag, noe som her helt avgjørende for å få hverdagen til å gå opp. Vi må få de ansatte til å føle at de strekker til og klare å gjøre en god jobb. De skal føle seg verdsatt og ikke bare som en resurs som kan utnyttes.

Det vil også utelukkende være en stor fordel for mottakere av tjenester at det er en mer stabil arbeidsstokk.

Selv om vi får økte lønnskostnader ved økte stillinger er jeg overbevist om at summen av alle fordelene fører til at dette blir et regnskap i balanse.

Sett fra kommunenes side ser jeg at det er en del utfordringer. Det kan være vanskelig å koble innsparinger direkte til de økte lønnskostnadene. Hvordan anslå hva innsparingene vil bli? Vi vet heller ikke hvor lang tid det tar før effektene inntreffer. Uansett er vi alle enige i at vi trenger flere hender i fremtiden, så jeg er helt sikker på å starte nå vil være positivt for kommunen.

Når vi nå først er inne på stillinger i Rauma kommune kan jeg ikke unngå å kommentere kommunenes måte å tolke kommunestyret sine vedtak. Jeg var med på å vedta stillingsstopp i kommunen for noen år siden. Men hvordan har dette blitt håndhevet? Det ser ut til at administrasjonen helt har glemt dette. Vi kan jo regelmessig lese om nye stillinger som blir opprettet i kommunen. Den siste i rekka er: Rådgiver for planlegging og innovasjon, en nyopprettet stilling, står det i ÅA. Kan noen forklare meg hvordan dette er mulig når det er vedtatt stillingsstopp?

MDG sin holdning er at vi må prioritere de stedene hvor skoen trykker mest. Økte stillingsprosenter og spesielt innenfor Helse og omsorg er en så viktig sak for MDG at vi allerede har sendt inn en interpellasjon til neste kommunestyre. Den lyder som følger:

Helse og omsorg gjennomfører en kartlegging av sine ansattes rundt ønske om økt stillingsprosent/heltidsstilling. Ut ifra resultatet lages det forslag til gjennomførings- og tidsplan for å innfri flest mulig av de ansettes ønsker.

Gjennomføringsplanen legges inn i budsjetter ved redusere utgifter til vikarer, redusert sykefravær og ledelse.