Skrevet av Jon-Kristian Rydningen

Utredning om Holan Boligfelt II i Isfjorden har pågått en god stund, der det har kommet kommentarer fra fjernt og nær til den presenterte prosjektplanen fra utbygger Idehus AS, utarbeidet av OSE AS. Kommunedirektøren har gitt sin innstilling til forslaget, som ligger til behandling hos plan og forvaltning torsdag 8. juni.

Jeg mener kommunedirektøren i beste fall har forhastet seg i formuleringen av sin konklusjon, men frykter at saken har blitt nedprioritert og viktige punkter om veisikkerhet, trivsel, og natur og miljø, har blitt ignorert.

For oss som har barn og bor i tilknytning til en skolevei som ikke er i tråd med gjeldende reguleringsstandard, er dette å anse som et høyrisikoprosjekt. En relativt enorm befolkningsøkning (20-30 prosent) og i beste fall 25 år med tungtransport i forbindelse med utbygging (byggetrinn 1–2 av 5 er estimert til 10 år), er en betydelig risiko for våre barns sikkerhet. Dette kommenterer også Statens vegvesen i sin kommentar til prosjektplanen. Svart på hvitt står det i deres konklusjon «Før utbygging av boligfeltet Holan II bør det tas en ny vurdering av trafikksikkerheten for myke trafikanter. Kommunen bør vurdere å stille krav til sammenhengende gang- og sykkelveg fra planområdet til sentrum, denne bør sikres i planbestemmelser.»

– Hva er det for et krav?

Kommunedirektørens svar i denne sammenheng er å si at «fortau og sykkelvei må bygges ut etter at 50 enheter er satt opp». Hva er det for et krav?! Sikkerhetstiltakene er akutte, da de allerede er utenfor gjeldende standard, tungtransporten har allerede påbegynt, og alle som har sett et boligfelt vet at det tar år, eller generasjoner, å få satt opp 50 (!) enheter. Dette «kravet» er fullstendig ansvarsfraskrivende.

En skulle tro at kommunedirektøren spilte mer på lag med kommunens innbyggere, heller enn eksterne utbyggere med utelukkende økonomiske interesser. Kommunedirektøren oppfordrer eksempelvis til at utbygger venter lengst mulig med å rasere myren og fjerne eksisterende stinettverk. Igjen, hva er dette for et forslag? På den ene siden anerkjenner de at forslaget fra utbygger er negativt for naboer, barn, rødlistede(!) arter og klima, men på den andre siden sier de kjør på!

Det er for meg åpenbart at kommunedirektørens innstilling kun har vært en skrivebordsøvelse, der naboer og andre berørte interessenter overhodet ikke er hensyntatt. Siden dere tilsynelatende ikke har lest innspillene, hva med å invitere til et dialogmøte så kunne vi tatt høytopplesning? Da kunne vi blant annet fortalt om mengden barnehage- og skolebarn som bruker veien og skogen daglig, om den sildrende elven med froskeegg som dere mener «eksisterer ikke i praksis», og om hvordan hakket mer fremoverlente kommuner velger å prioritere restaurerende tiltak for å ivareta myr og artsmangfold, heller enn å kopiere planutvikler sin vurdering om at denne myra ikke er intakt.

– Kompetansemangel

Her blinker det mange varsellamper! De siste månedene har NRK dokumentert hvordan natur, klima og lokalsamfunn blir overkjørt i møte med profesjonelle utbyggere. Det handler om kompetanse og økonomiske interesser. Fra over 6 års erfaring med klima- og bærekraftsarbeid med kommuner og store norske virksomheter, kan jeg si med 100 prosent sikkerhet at det er skrikende kompetansemangel blant saksbehandlerne.

Jeg har selv flere bekjente som ønsker å kjøpe bolig i det planlagte boligfeltet, og det er selvsagt synd at denne prosessen skal treneres ytterligere. Men det er viktig å understreke at det ikke er mine eller andre innbyggeres innspill som skaper treghet, det er kommuneadministrasjonens manglende prosesshåndteringsevne.

Innspillene fra beboere, Statens vegvesen og Statsforvalteren kom tidlig i prosessen, og har mer eller mindre blitt ignorert. Selv om hele denne prosessen er åpen og gir rom for innspill, er min siste bemerkning at den i realiteten er særdeles udemokratisk. Hadde det ikke vært for at naboenes nettverk består av lokalpolitikere og ingeniører med boligutviklingserfaring, hadde det vært umulig å bli hørt. Dette er ikke utbygger sin feil, det er ikke deres ansvar å sikre for at kommunens innbyggere ivaretas – det er selvsagt kommunens saksbehandlere. I en av de største utbyggingsprosjektene i kommunenes moderne historie, er en tut-og-kjør holdning i beste fall smakløst.

40 naboer

Denne saken ligger altså for behandling hos våre folkevalgte. Min oppfordring til dere er at dere, i motsetning til kommuneadministrasjonen, setter dere inn i saken og dens påvirkning på tidligere nevnte interessenter. Her er noen punkter til hjelp:

  • Les innspillsdokumentet (link) som er utformet av over 40 naboer. Jeg vet av dialog med beslutningstakere at dette ikke har blitt gjort enda.

  • Bruk i hvert fall et minimum av tid på å befare området som skal bygges ut. Det inkluderer det som nå er skolevei uten fortau, og som ved oppstart vil bli del av en anleggsplass, samt den «ikke-eksisterende» bekken og den «ikke-intakte myra».

  • Bruk noen minutter til å svare på dette: «hvorfor skal ikke veisikkerhet og trivsel være førsteprioritet når det med dette som utgangspunkt likevel er fullt mulig å bygge ut flere titalls boliger?», og del gjerne svaret!

  • Og spør deg selv «har jeg, eller har jeg ettersøkt, tilstrekkelig med kompetanse for å kunne si «ja» til et historisk stort utbyggingsprosjekt som vil påvirke barn, lokalsamfunn, natur og dyreliv i flere tiår fremover?» (Hint: I Miljødirektoratets egen årsrapport beskriver de sterkt mangelfulle prosesser i utbyggingssaker i norske kommuner).