Skrevet av Tommy Haugen Søjdis, nabo og beboer i Setervegen.
Torsdag 11. mai skal detaljplanen for Holan II til sluttbehandling hos politikerne i planutvalget. Kommunedirektøren sin innstilling er å godkjenne forslaget som utbygger har utarbeidet mot at stegvis utbygging blir omfattet av planbestemmelsene.
I løpet av den offentlige høringsprosessen er det kommet inn en rekke merknader og innspill. Merknadene dreier seg i all hovedsak om 3 ting:
1)Trafikksikkerhet
2) Hensyn til klima og miljø
3) Ivaretakelse av eksisterende skiløype og turområder
Merknadene representerer en god spredning av ulike grupper/aktører. Blant annet flere titalls private merknader, samt merknader fra fylkeskommunen, Statsforvalter, NVE og Statens vegvesen.
Jeg er svært forundret over at kommunedirektøren anbefaler vedtak av planen uten at en større del av innspillene blir hørt. Tross et stort trykk fra beboere i nærområdet, samt klare oppfordringer fra både Statsforvalter og Statens vegvesen med hensyn til sikkerhet, klima og miljø, kreves det få endringer.
Kommunedelplanen for Isfjorden som ble vedtatt i 2019 bygger på en forutsetning om at Holan II kan etableres for inntil 50 eneboligtomter (Planomtale KDP 2019).
I forslaget som nå skal behandles legges det opp til bygging av ca. 110 boenheter! For å lage et bilde av omfanget: Isfjorden har ca. 1300 innbyggere. 110 boenheter kan estimeres til omtrent 3-400 beboere. Dette vil altså tilsvare en befolkningsvekst i Isfjorden på 23-31%.
Vi snakker om en svært stor utbygging som vil måtte pågå i mange år fremover. All anleggstrafikk og fremtidig trafikkøkning for denne veksten skal kanaliseres gjennom eksisterende boligfelt, langs skoleveg og kryssinger for denne.
Hvordan er det mulig at en slik økning i omfang kan godtas uten nærmere gjennomgang og konsekvensutredning? Som Statens vegvesen påpeker i sin merknad:
Dette er ikke en beskjeden økning og det vil generere en god del mer trafikk enn selve kommunedelplanen har gjort vurderinger rundt. Derfor synes det nødvendig å ta en ny trafikksikkerhetsvurdering av planens omfang og konsekvenser, da spesielt med tanke på myke trafikanter. Tiltak knyttet til utfordringene som avdekkes må sikres i plan.
På vegne av våre barn og unge, som en reguleringsplan skal sikre trygghet for, mener jeg at vi ikke kan akseptere at detaljplanen for Holan II vedtas uten en konkret plan for hvordan trafikksikkerheten skal ivaretas. Da tenker jeg på konkrete tiltak både når det gjelder gang-/sykkelveg og fartsreduserende tiltak hele vegen fra Holan og ned til sentrum Hen. Videre må det være en forutsetning at sikkerhetstiltakene er bygd ut før grunnarbeider for Holan II kan igangsettes.
Jeg ønsker utviklingen på Holan velkommen. Det er viktig at kommunen tar vare på de positive trendene når det gjelder tilflytting til kommunen. Samtidig håper jeg at planutvalget ser, at ved å kreve en nedskalering av planen til de opprinnelige 50 eneboligtomtene, vil det være et langt bedre utgangspunkt for å ivareta trafikksikkerheten. Samtidig vil det da også gi et stort handlingsrom for å bevare myr og våtmarksområder, tilrettelegge for gjennomgående turdrag/grøntkorridor (i tråd med KDP 2019), etablere åpne bekker for overvannshåndtering, og skiløype mellom Tokle og skytebanen.
Slike krav vil være praktisk etterlevelse av kommunens samfunnsplan, samt klima- og miljøplaner. Det vil dessuten være i tråd med de verdiene som er formidlet gjennom merknader i denne saken, og dermed skape den bolysten for eksisterende og nye beboere i området som jeg antar vi alle er ute etter her. Jeg er overbevist om at Rauma Kommune og våre politikere kan tillate seg å stille slike krav, nettopp for å sikre en sunn og bærekraftig utvikling av bygda, også i årene som kommer.
Får støtte: – Eneste løsningen som er mulig