– Jeg gleder meg til å ta dem imot. Mange asylsøkere som kommer til Norge er ofte ressurssterke mennesker og jeg synes det er en berikelse for et lokalsamfunn å få inn mennesker fra andre land. Det gjør lokalsamfunnet mindre homogent, sier småbarnsmor og kommunestyrerepresentant Lene Bonesmo Solberg (SV).

Hun var ny i kommunestyret i fjor høst, hun er en av mange innflytter i Isfjorden etter at hun og samboer Jon-Kristian Rydningen flyttet til Rauma i mars 2022, og som mamma er hun også ganske nybakt. Når ÅA besøker henne på hjemmebane har hun Birk (3) på den ene armen og Tor-Henrik (8 måneder) på den andre armen.

Gode erfaringer

I kommunestyremøtet forrige uke var Lene en av mange representanter som gikk på talerstolen for å dele sitt syn på ei mulig etablering av asylmottak i Isfjorden. Hun fortalte da blant annet om egne erfaringer fra barndommen i Bærum, der hun kommer fra. Hun bodde da i nærheten av transittmottaket på Tanum og traff ofte på asylsøkere på skoleveien og på butikken.

– Jeg har ingen dårlige minner fra den tiden. Jeg husker spesielt godt en episode da jeg var ute og gikk tur med hunden vår. Jeg møtte da en mann som bodde på mottaket og han ble med meg på lufteturen. Jeg husker at han ble veldig glad for at han fikk gå sammen med meg, forteller Lene.

Transittmottaket på Tanum ble etablert i 1987 i brakker og var ment å være midlertidig, men var i drift helt frem til høsten 2010. Mottaket hadde 330 plasser og har tidligere vært drevet av Røde Kors og det private selskapet Hero Norge AS.

– Jeg tror det er viktig at folk får erfare at de fleste asylsøkere er akkurat som deg og meg, tilføyer Lene.

Lene har selv bare gode minner fra barndommen da hun ofte møtte på asylsøkere fra transittmottaket på Tanum. Foto: Jarl G. Sandholm

Ulike synspunkt

Lene er en av mange småbarnsforeldre som er bosatt i Isfjorden og er selv en del av foreldregruppa i Leiktun barnehage, der Birk har plass. Hun har forståelse for at mange småbarnsforeldre er skeptiske til å få et mottak midt i et nabolag.

– Jeg var selv med å signere et brev der foreldregruppa ønsker å få tomta til mottaket adskilt med gjerde, forteller hun og legger samtidig til at hun i utgangspunktet ikke var klar over tomtegrensene i dette området.

– Hvordan har reaksjonene ellers vært i foreldregruppa i forbindelse med den mulige etableringen av mottaket?

– Jeg tror nok mange ble skuffet over vedtaket i kommunestyret, men jeg vet også at mange ble lettet da de leste leserinnlegget fra Hero i avisa.

I det nevnte leserinnlegget forsikrer administrerende direktør i Hero Norge AS, Vidar Torheim, blant annet, at foreldrene ikke har noen grunn til å bekymre seg og at Hero vil imøtekomme kravet om å sette opp et gjerde.

– Meningene blant foreldrene er nok blandet, men jeg vet også at noen som i utgangspunktet var skeptiske har snudd, sier Lene.

Hun påpeker samtidig at de som har gitt uttrykk for skepsis ikke nødvendigvis er det fordi de er fremmedfiendtlige.

– Mange stiller også spørsmål ved om kommunen har nok kapasitet til å ta imot asylsøkere. Selv om administrasjonen har vurdert kapasiteten som tilfredsstillende, så vet vi likevel at det er mange ledige stillinger i kommunen, både innenfor helse og skole, sier Lene.

26. april var representanter fra kommunestyret på befaring i Leiktun barnehage og fikk også med seg innspill fra foreldrene. Foto: Julie Bjørneboe Lie

Kunnskap og kommunikasjon

Lene er også sikker på at kunnskap og kommunikasjon vil være avgjørende for hvordan både asylsøkerne blir mottatt og for hvordan integreringsprosessen vil utarte seg.

– Folk er forskjellige og har ulike utgangspunkt. Jeg husker selv at min mormor, da hun var på besøk hos oss, ringte til mamma og fortalte at hun hadde talt 15 mørkhudete mennesker fra kjøkkenvinduet. Hun hadde bodd mesteparten av livet sitt på en gård i Trøndelag, forteller Lene.

Lene mener det er viktig å vise litt interesse for andre kulturer og har selv reist en del i utlandet.

– Jeg var utvekslingsstudent i Taiwan da jeg studerte økonomi. Da prøvde jeg å få lokale venner, jeg haiket gjennom landet og jeg lærte meg å spille den lokale sporten dragonball, forteller hun.

Hun mener hun fikk bedre utbytte av sitt opphold på denne måten enn om hun bare skulle ha vært sammen med studenter fra sitt eget hjemland.

– Det er viktig å være positiv og å ha et åpnet sinn, slår hun fast.