For andre gang i sin karriere som basehopper har Espen Fadnes fra Molde klart å vinne World Base Race. Det tok ham hele åtte år å gjenta bragden.
Finale i å kaste seg utfor Grisetskolten i 227 kilometer i timen
GPS og målfoto
– Jeg hadde ikke den beste runden min i seminfinalen, jeg hoppet nok bedre i kvalifiseringen, sier Espen Fadnes til Åndalsnes Avis.
– Men jeg var godt rangert, for jeg hadde raskest tid på kvalifiseringen. Det er veldig spesielt å være en av de to siste hopperne som står på toppen, som tar hverandre i hånden før vi hopper.
Kort forklart hopper to hoppere samtidig fra toppen av fjellet, i dette tilfellet Grisetskolten i Innfjorden, og glir nedover i 18-20 sekunder, før de utløser fallskjermen. Ved hjelp av GPS og måleinstrumenter finner dommerne ut hvem som var raskest ned. Den som er raskest vinner. Alle hopperne har GPS-apparater på seg som måler det som trengs. Og når det er virkelig nært studerer dommerne til og med målfoto.
Konkurranse gjør en nervøs
– Hvordan er det å stå på toppen og se ned?
Fadnes ler.
– Det å være med i World Base Race har jo vist seg å være kanskje noe av det tryggeste en kan holde på med. Det har vært en rekke konkurranser i en rekke land, og dette arrangementet har jo foregått i ti år, og det har aldri en eneste gang vært en eneste skade.
Han innrømmer likevel at han er mer nervøs enn når han skal ta et vanlig hopp.
– Men det har mer å gjøre med at du har nerver og er konsentrert fordi det er konkurranse. Det er nervepirrende å stå der og skulle konkurrere og prestere. Så nervene ville vært de samme om jeg konkurrerte i golf eller ski. Konkurranser er nervepirrende.
Slik ser det ut når noen hopper utfor Grisetskolten
Trener innendørs
– Hva er hemmeligheten for å fly fortest mulig?
– Det er et veldig teknisk svar, men det handler om å forstå aerodynamikk. En må skjønne hvordan en skal minimere påvirkningen friksjonen som er i luften har på kroppen din. Du må redusere den mest mulig. Og for å få til det må du posisjonere kroppen din på en best mulig måte.
For å få til dette trener Espen mye. Han hopper blant annet mye fra fly.
– Det er kun hode, skuldre og armer som skal treffe vinden, i den retningen man flyr. Resten av kroppen skal være skjult bak dem, slik at gravitasjonen drar all vekten din ned mot bakken.
Han gjør ca 1000 hopp i året, om man teller med både basehopping og vanlig fallskjermhopping. Han gjør også mye innendørsflyging.
– I aktiv flytid blir det 20-30 timer i året. Det høres ganske lite ut, men i spesielt basehopping er man ikke lenge i luften.
– Hvordan foregår innendørstrening?
– Du har en rekke tunneler rundt i verden som er konstruert for å resirkulere luft. Der du har en sylinder som er vertikal, og så blåses det vind rett opp, slik at du blir liggende å sveve, akkurat som du ville gjort om du hoppet ut av et fly. Og da kan man ligge slik, uten å være redd for å ramle ned og slå seg i hjel. Da kan man finpusse på teknikk. Og så har man en tunnel i Sverige, som er vinklet, slik at en kan være inne i den med vingedrakt.
Ny verdensrekord?
Espen hviler ikke på sine laurbær. Allerede lørdag skal han og 99 andre basehoppere hoppe utfor Katthammaren i Eikesdal. Dersom de klarer å få 100 fallskjermhoppere i luften samtidig, vil det være ny verdensrekord. Espen skal hoppe utfor som sistemann, og skal da ta bilde av de 99 andre.
Den gamle verdensrekorden er på 53 hoppere samtidig.