I artikkelserien "På heimebane", har vi denne gangen møtt Agnes Pettersen Sylte:
– Har det vært sko hele livet for deg, Agnes?
– Nei, det har det ikke. Det startet da vi flyttet til Hamar. Mannen min, Guttorm, skulle ta lærerskolen og jeg fikk meg jobb på Eurosko og var med på å starte opp to Euroskobutikker i byen. Jeg husker vi dro på kurs til Norrøna skofabrikk og fikk detaljert innføring i sko. Dette er lenge siden, vet du, i 1977. Da var eldstedattera bare tre år.
– Men du er åndalsnesjente du?
– Ja, jeg har vokst opp i Kamsvegen med fem søstre. Jeg er den yngste i flokken og eldstemann er ti år eldre enn meg. Pappa hadde vært gift før, og vi jentene har også to halvbrødre.
– Dere valgte å flytte hjem igjen fra Hamar?
– Ja, etter fire år gjorde vi det. Jeg hadde i løpet av oppholdet på Hamar tatt litt utdannelse innen markedsføring og data, og fikk meg jobb i Tollpost. På IT avdelingen der. Jeg var nok der i vel 20 år. Jeg har regnet ut at jeg har hatt 40 år i arbeidslivet til sammen.
- Konkurranse er bare bra
– Men du sluttet i Tollpost?
– Vi ble oppkjøpt av Capgemeni/Ernst & Young og IT avdelingen flyttet med. Det var naturlig at jeg ble med på den overgangen. Vi ble oppkjøpt igjen, av EDB AS, og det var mens jeg jobbet der at jeg helt tilfeldig var innom Eurosko for å kjøpe meg nye støvletter. Da fortalte daværende innehaver; Berit Brudeseth, at hun ville selge butikken. Hun hadde en skade i ryggen som gjorde at hun ikke orket å holde på mer. Da var jeg raskt ute og sa med en gang: jeg kjøper butikken. Da hadde jeg akkurat fylt 50 år og følte at dette hadde jeg lyst til. Vi diskuterte det selvsagt hjemme også, og etter at jeg hadde snakket med min sjef på Eurosko i Hamar, som sa at jeg bare skulle gå for det, var det gjort. Jeg har trivdes veldig godt. Kjekke kunder og veldig sosial jobb. Jeg har ikke hatt en sur dag.
– Hva har vært de største utfordringene med å drive butikk?
– Det er mye arbeid. Du må styre og vite hva du kjøper inn. Noen bom blir det likevel, men jeg har egentlig ikke gjort de store feilgrepene, og klart å få ut det meste og holdt lageret nede.
– Kundene kjøper vel andre typer sko her enn i hovedstaden?
– Ja, det går mye i fritidssko her, og utvalget av høyhela sko har jeg holdt på et basisnivå da det ikke går så mye av det. Det er den daglige komfortable skoen som går. Og der er det mye fint nå.
– Har du mange sko selv etter 13 år i skobutikk?
– Det har blitt en del, men jeg har ikke telt dem. Man kan jo ikke gå med sko ifra i fjor når man jobber i en skobutikk.
– Det har vel blitt mye sladder bak disken også?
– Praten har gått – om alt mulig. Det er nesten som å være en sosialarbeider å stå i en butikk. Det har vært mange hyggelige samtaler.
– Du har vel blitt en form for kjendis i byen også?
– Jeg vet ikke det, men jeg har jo hørt at folk ikke sier at de skal på Eurosko, men til Agnes. Det er jo et lite sted og alle kjenner alle. Det har aldri vært noen belastning, bare hyggelig.
– Hvorfor har butikken klart seg såpass bra tror du?
– Vi har vel gjort mye riktig. Men det er en utfordring og stor konkurranse med netthandelen. Det er en fordel å eie lokalet, men jeg har alltid hatt et godt forhold til Åge Sønderland som eier lokalene til Eurosko. Han har investert mye og må selvsagt ha litt inntekter igjen. Han har kjøpt butikken av meg. Jeg eide, han driver nå på franchise. Eurosko har endret struktur på butikkene på småstedene. Min datter Kathrine, jobber der fortsatt og har ingen planer om å slutte.
– Hvorfor valgte du å pensjonere deg nå?
– Litt fordi Guttorm hadde pensjonert seg og jeg ble litt misunnelig. Jeg har alltid sagt at jeg skulle jobbe til jeg ble 67, men så begynte tankene. Jeg liker å reise, gå i fjellet og dra på hytta. Nå får jeg god tid til det.
– Jeg tror nøkkelen er å finne løsningene sammen
– Var det uvant å slutte?
– Det var bare deilig. Det var så fint vær og et perfekt tidspunkt å slutte på.
– Hva betyr Rauma for deg?
– Veldig, veldig mye. Det er her jeg har hjertet mitt. Det er mange muligheter her, iallfall for oss som liker å være aktiv. Rauma betyr trygghet, egentlig.
– Er det noe du savner her?
– Nei, faktisk ikke. Jeg synes det er bra her, både kulturlivet, friluftslivet og bra filmer på kino.
– Hvis du fikk bestemme – hva ville du ha gjennomført?
– Nei, si det, kanskje en gangbru fra parkeringsplassen på Victoria til sentrum. En bowlinghall kunne også vært noe. Det trekker folk i alle aldre. Jeg var i Trondheim og så hvordan folk koste seg og hvor sosialt bowling er. Jeg ble litt bitt av basillen.
– Hvilket forhold har du til festivalene?
– Jeg har et godt forhold til fjellfestivalen, der jeg har guidet mye. I år blir det bare en tur. Jeg har for så vidt et godt forhold til RaumaRock også, men vi er ikke like aktive der. Vi er i sentrum og MOS konserten torsdag kveld er fast.
– Hva er du opptatt av i fritiden?
– Da er jeg opptatt av barnebarn og fjellturer. Jeg kaller meg ikke klatrer, men har hatt noen bratte fjellturer. Man merker jo alderen litt og jeg trenger ikke å gå om igjen de Dronningtoppene jeg tok for noen år siden. Men jeg liker fortsatt å bli utfordret på tur. Ellers håper jeg nå som pensjonist å få tid til å melde meg som frivillig på et eller annet. Kanskje ta sykkelturer med beboerne på helsehuset, eller melde meg som kulturvenn på kulturhuset. Mye man kan gjøre.
– Hvor går feriene?
– Vi har akkurat vært 14 dager på Kreta. Det er tredje gangen vi er der. Et helt fantastisk sted, der man kan sykle og gå fjellturer. Ellers skal vi bo to måneder i Thailand i vinter og ferie jul der, med kjernefamilien. Det blir spennende. Vi leier et stort hus av noen venner vi kjenner. Vi har også en hytte på Bøstølen som vi er mye på, både sommer som vinter.
– Hva kunne du tenkt deg det ble snakket mer om?
– Jeg mener vi bør sette pris på alt det flotte frivillighetsarbeid i kommunen. Det er så mye innsats i alle organisasjoner, og det må vi framsnakke. Vi kan ikke forvente at kommunen skal gjøre alt for oss.
– Er du politisk interessert?
– Ikke mer enn det man bør være. Følger med.
– Hva opptar deg mest lokalt?
– Jeg er naturligvis veldig engasjert i sentrum og butikkene der. Jeg mener at sentrum skulle ha hatt en leder som kan ivareta sentrum på samme måte som Tonje Dahle Hovde ivaretar Raumasenteret. En person som jobber for butikkene og gårdeierne, knytter butikkene til hverandre og får de til å spille på lag. Rauma Reiseliv og Handel har ikke kapasitet til å ta seg av handelen. Og det skjønner jeg. Det er reiseliv de kan og som de er gode på.