Det frister å kalle Rauma anno våren 2024 for en «konstituert kommune». Hvor enn du snur og vender på deg inne på rådhuset, eller ute i tjenestene i kommunen, finner du en konstituert navnelapp på døra.

Tidligere skolesjef Aina Henden ble borte før påske. Der har Isfjorden skole-rektor og formannskaps- og kommunestyremedlem Kim Hugo Nyheim (SV) gått inn og overtatt styringen – inntil videre. Per i dag balanserer han de to jobbene, for å berge kommunen ut av en aldri så liten ansettelsesknipe, fram til han eller en annen person går inn i jobben som skolesjef for fullt.

Også i helsesektoren er det konstituerte ledere. Både Stine Nordby (konstituert leder hjemmebasert omsorg) og Sylvia Vik Mittet (konstituert helse- og velferdssjef) innehar sine stillinger på lånt tid, og det samme var Jan Drahos sitt tilfelle i stillingen som ny kommuneoverlege etter Jon Sverre Aursand, før førstnevnte ble tilbudt jobben på heltid. Er det dårlig planlegging som gjør at Rauma kommune alltid virker å henge litt etter i disse ansettelsesprosessene, eller er det tilfanget på kvalifiserte søkere? Eller kanskje en kombinasjon av de to?

På toppen av dette (og det er sikkert flere undertegnede glemmer av i farta), har vi en konstituert kommunedirektør for øyeblikket. For andre gang på ett år. Perry Ulvestad beskrives av mange i kommunen som limet i gruppa, og vi har ingen reservasjoner på at han er rett mann til å lede skuta slik situasjonen er nå, men hvor sunt er det å gå rundt i denne uvissheten? Hvor sunt er det å oppholde seg i et vakuum – eller en slags limbo – over tid?

Grunnen til at vi legger dette på bordet akkurat nå, er todelt. Den første begrunnelsen kan du lese over. Den andre? Alle de ledige lederstillingene som ikke er besatt.

Avdelingsleder ved Rauma helsehus, Kommunikasjons- og beredskapsrådgiver og Skolesjef Rauma kommune hadde alle søknadsfrist 2. april. Tirsdagen over påske. Nå er samtlige søknadsfrister blitt utsatt til 14. april. Årsak ukjent.

Dette er tre aktuelle eksempler, men sannsynligvis ikke de eneste. Hadde vi gravd enda dypere, er sannsynligheten stor for at mønsteret er mer vidstrakt enn som så.

Uansett er dette bekymringsverdig slik vi ser det, og det samme burde gjelde kommunen.

– Trond A. Alund, redaktør