Skrevet av Torbjørn Rødstøl, Styreleder Rauma Energi.

Rauma Energi konsernet er heleid av Rauma kommune. Tidlig på 1990 tallet ble selskapet omgjort fra et kommunalt selskap til et AS. Dette relatert til den da nye energiloven.

Senere er selskapet blitt organisert i tråd med krav fra statlige myndigheter. Rauma Energi Holding AS er morselskapet. Generalforsamling her er Rauma kommunestyre. Dette selskapet har 3 datterselskaper.

RE Produksjon AS, som har tre nye kraftverk, Verma, Berild og Herje. I 2022 produserte disse verkene 183,7 GWh, som er ny produksjonsrekord. I 2023 havnet produksjonen på 163 GWh. Forbruket av strøm innen Rauma kommunes grenser er til sammenligning ca 135 GWh.

Rauma Energi AS, som står for kraftomsetning, samt bygging og drift av bredbånd (bredbånd dekker nå hele Rauma).

Så er det Romsdalsnett AS som står for linjenettet i kommunen opp til og med 24 kV, og distribusjon av strøm ut til alle forbrukere. De to førstnevnte datterselskapene konkurrerer i et åpent marked, mens Romsdalsnett AS er en monopolbedrift, og derfor underlagt strenge statlige reguleringer, rammeverk og effektivitetskrav. Brudd i strømforsyningen fører for eksempel til betydelige trekk i rammene. KILE kostnader. Det skal ikke oppstå kryss subsidiering mellom Romsdalsnett og de andre selskapene.

Verma kraftverk

Opprustingen av Verma kraftverk, som stod ferdig i 2019, var den største investeringen i selskapets historie. Et prosjekt med behov for låneopptak på 400 millioner kroner ble forelagt generalforsamlingen, da dette var opp mot tålegrensen for selskapet. Et konsulentselskap la samtidig fram en analyse basert på tilgjengelig informasjon om kraftpriser og andre forutsetninger, inn i framtiden. Det ble konkludert med at selskapet ikke ville ha utbytteevne noen år etter utbyggingen, og før lånet var noe nedbetalt. Etter denne orienteringen fikk RE klarsignal fra generalforsamlingen for å starte utbyggingen. Denne ble gjennomført uten overskridelser.

For cirka 20 år siden tok eier Rauma kommune ut et betydelig beløp fra selskapet. 60 millioner kroner ble tatt ut, men ble så satt inn igjen i selskapet som et ansvarlig lån. For dette lånet betalte selskapet i 2023 cirka 3,8 millioner i rente, samt avdrag på 1,2 millioner.

For pantelånet på utbyggingene, samt det ansvarlige lånet, betaler selskapet samlet nærmere 30 millioner i renter og avdrag årlig.

Løpende investeringer

Det kreves også løpende investeringer i selskapet, som pålagte sikringer av dammer, vedlikehold av bygninger og anlegg, samt den omfattende utbyggingen som har vært av bredbånd osv.

Siden belåningen er høy, er det ikke rom for nye låneopptak for slike investeringer. Disse må derfor tas over driften og beløper seg til cirka 25 millioner kroner årlig. Dette er ikke verdier som forsvinner. De er nødvendige for driften, men skaper også stadig større verdier i selskapet.

Det er sikkert ikke alle som er kjent med beskatningsnivået av vannkraftproduksjon. Denne ligger på 67 prosent.

Som en kompensasjon til vertskommuner for vannkraftanlegg får kommunen overta en viss prosent av produksjonen, benevnt konsesjonskraft, til såkalt selvkost. Produksjon av kraft har svært forskjellig selvkost. I gamle Verma som var helt nedskrevet, kostet det bare noen få øre å produsere en KWt. Selvkost i nye Verma ligger over 30 øre, og nyere kraftverk kommer nok opp i betydelig høyere produksjonspris.

Staten har imidlertid fastsatt prisen for kjøp av konsesjonskraft til litt under 12 øre KWh. Denne justeres årlig. Rauma kommune får overta cirka 8 GWh konsesjonskraft fra selskapet. Dette altså til langt under produksjonspris. Når man regner med Grytten kraftverk som er statseid, så disponerer kommunen cirka 40 GWh konsesjonskraft. Dette blir et volum på tilsvarende 80 prosent av produksjonen i Berild kraftverk.

Til sammenligning så er kommunens forbruk til egne bygninger cirka 10-12 GWh. Når kraftpris i markedet ble cirka 44 øre KWh i 2023, så representerer den samlede konsesjonskraften en betydelig verdi, som kan forvaltes fritt med forskjellig risikoprofil. Uttaksprofilen på konsesjonskraft er også svært gunstig med et betydelig større uttak på vinter enn på sommer.

Stor politisk interesse

At det er stor politisk interesse for driften av Rauma Energi er helt forståelig og positivt. Det vil sikkert også bli stor politisk interesse når nåværende avtale om forvaltning av konsesjonskraft går ut, og ny forvaltningsavtale og risikoprofil skal vedtas. En uforutsett endring mellom nivået på systempris (hele Norden) og områdepris (lokalt i Midt Norge) som oppstod for et par år siden, har svekket nåværende avtale betydelig, men den har bindingstid som det er dyrt å komme ut av.

Tidligere hadde kommunen en avtale med Rauma Energi om å forvalte konsesjonskraften (innen familien), der kostnaden for forvaltningen tilfalt det kommunalt eide selskapet. Jeg håper Rauma Energi også blir vurdert når ny forvaltningsavtale skal inngås. Kommunen er medeier i Kommunekraft, et selskap under LVK som driver profesjonell rådgiving i forvaltning for medlemskommunene i LVK. Ellers er det mange kommersielle forvaltere i markedet, for eksempel Fjordkraft som er forvalter av gjeldende avtale. Risikoprofil kan settes etter ønske, om man for eksempel ønsker å ligge på spotpris, så er det en ganske risikofri forvaltning. Inntektene vil imidlertid følge nivået på spotprisen og dermed variere med den.

Kommunen kjøper tjenester

Jeg har sett spørsmål på nettet om det er kommunen som betaler lønninger og så videre for Rauma Energi. Det kan jeg avkrefte. Selskapet er et eget AS, og har sitt eget regnskap og sin egen økonomi. Kommunen kjøper tjenester fra selskapet som kraft og bredbåndstjenester. Ellers så går pengestrømmene fra selskapet til kommunen. Deriblant for eksempel eiendomsskatt på 3,8 millioner kroner.

Prisen på kraft bestemmes i markedet, der magasinfylling, nedbør, temperatur og ikke minst forbruk kontra tilgang på strøm, er avgjørende faktorer. Med mer og mer vindkraft i markedet, påvirker dette markedet med store svingninger i prissettingen. Høye priser når det ikke er vind, og betydelig lavere priser når alle vindparker er i drift. Sammen med virkningene av utenlandskabler gjør dette at prognoser av kraftinntekter har blitt svært krevende. Nasjonalt er det også store forskjeller i kraftprisen. Snittpriser i 2023,- Trondheim 44 øre per KWh – Oslo 76 øre per KWh – Kristiansand 90 øre per KWh.

Markedsføring er viktig

Konsernet har cirka halvparten av sine kunder i Rauma, og stor tilstrømming av turister gjør at markedsføring i Rauma er svært viktig. Selskapet bruker derfor mesteparten av sine markedsførings midler lokalt i kommunen. Dette er sponsing og avtaler med lokalt nærings-, idretts- og kulturliv. Viktige samarbeidsparter har vært Skøytebane i Isfjorden, Raumahallen, Rauma Rock, Norsk Fjellfestival og Romsdalen AS.

Konsernet sysselsetter 37 personer inklusiv 3 lærlinger, og mange av arbeidsplassene kan betegnes som kompetansearbeidsplasser. I 2020 og 2021 hadde ikke selskapet utbytteevne grunnet store lån og lav strømpris. (I tråd med analysene fra før utbygging).

Om man regner 10 år tilbake, så har selskapet likevel levert et utbytte på 5,75 millioner i snitt. I samme periode er det betalt 92,6 millioner i skatt. Som beskrevet over er det altså mange andre pengestrømmer enn utbytte som går til eier og lokalsamfunn, og staten. Etter Verma utbyggingen er det imidlertid betydelige renter og nedbetaling på lån som innskrenker det økonomiske handlingsrommet.

Alt tyder imidlertid på at Rauma kommune er i en meget gunstig posisjon i tiden som kommer, ved å eie Rauma Energi konsernet. Selskapet er Miljøfyrtårn og er svært godt rustet når vi nå er på vei inn i en tid da fornybar energi blir viktigere og viktigere inn i det grønne skiftet.