Skrevet av Torbjørn Rødstøl, lokallagsleder Rauma Sp
Det er blitt stor oppmerksomhet omkring Lars Kroken sin kraftige kritikk av Magnhild Vik Sp, som er medlem av planutvalget, og som deltok i saken om Alti senterets planer om utvidelse. Krokens uttalelse kom først på Facebook, så på nettavisa til ÅA , og sist i papiravisa. Han uttaler der at «Mitt poeng er at Magnhild Vik burde erklært seg som inhabil fordi hun er gift med mannen som driver den andre sportsforretningen i kjøpesenteret».
Jeg føler at det er på sin plass å komme med noen kommentarer i denne saken. Synet på habilitet eller ikke, skal jeg la ligge, men si litt om hvordan habilitetsvurderingen fungerer.
I utgangspunktet skal alle medlemmer av et utvalg delta i stemmegivningen. Om en representant er inhabil eller ikke i egen vurdering, er egentlig uinteressant.
Det skal ikke være mulig for en representant å «slippe unna en vanskelig avgjørelse av bekvemmelighetshensyn», ved å erklære seg inhabil. Derfor er det utvalgets oppgave å vurdere dette.
Utbyggingsplaner delvis godkjent: – Utviklingen har løpt fra planverket
Plassmangel i kjøpesenteret og krangel om politisk inhabilitet
Selv har jeg opplevd å bli kjent inhabil i saker der jeg selv vurderte meg å være habil, og motsatt. Det er utvalget som har denne myndigheten.
Det som er viktig er at en representant gir utvalget informasjon om forhold som kan være aktuelt å vurdere i habilitetssammenheng.
Ordvekslingen på møtet har ikke jeg innsyn i, men på et så lite sted som Åndalsnes, så er jeg overbevist om at alle i utvalget var kjent med at Magnhild Viks mann driver en sportsforretning i senteret. Det aktuelle temaet var derfor kjent.
Det er utvalget som kollegium som avgjør om en sak de er kjent med skal habilitetsvurderes. Dersom noen av medlemmene mente at dette forholdet var av en slik karakter, skulle de tatt dette opp. Når det ikke skjedde, må vi gå ut i fra at ingen mente at dette forholdet skapte tvil om habilitet.
Dersom habilitetsspørsmålet hadde blitt tatt opp, ville Magnhild Vik måtte tre til side mens dette spørsmålet ble drøftet. Ingen skal delta i vurderingen av egen habilitet. Det er resten av utvalgets kollektive ansvar.
Takker for seg: – Kan ikke si jeg aldri kommer tilbake
Min konklusjon er at Lars Kroken skyter på feil person i denne saken. ( Derfor ordtaket i overskriften). Han har rett til å mene det han vil, selv om han er part i saken som eier, men kritikken må adresseres til de som har myndighet til å avgjøre habilitetsspørsmålet. Ikke legge ansvaret på den eneste personen i utvalget som ikke ville hatt stemmerett i en slik vurdering.
Sammenblandingen med en statsråds håndtering av en ansettelse, er så langt unna det forholdet vi her snakker om at jeg lar det ligge.