Rådmannen orienterte tirsdag formiddag formannskapet i Rauma. Senere tirsdag skal politikerne spørre og kommentere.

Hun var klar på at det ikke mangler penger, fordi Rauma kommune bruker mer penger til helse og omsorg enn sammenliknbare kommuner i fylket og ellers i landet.

– Vi har nok ressurser til helse- og omsorg, sa rådmann Toril Hovdenak til politikerne.

Hvordan kunne det skje?

Hun opplyste for formannskapet at overskridelsene i helse og omsorg pr. juli var kommet opp i 15 mill. kr. I et brev til ansatte mandag varslet hun at det kan bli 20 millioner kroner i merforbruk når året er omme dersom det ikke settes i verk tiltak.

- Sist vi rapporterte, pr. april, viste prognosen seks millioner kroner i merforbruk. Tre millioner var knyttet til ei endring i ordningen for finansiering av ressurskrevende brukere, og der ble det også gjort ei budsjettjustering. Prognosen på det øvrige, et merforbruk på tre millioner kroner, tok ikke nattesøvnen for meg ettersom vi har drevet planlegging, innflytting og innkjøring i helsehuset. Vi flyttet jo inn i mars, og vår vurdering var at når april var omme, så var vi inne i en fase med ordinær drift og at vi da ville se et regnskap i tråd med planene vi hadde lagt i budsjettet.

- Så fikk vi rapporten pr. mai, og da begynte vi å ane uro. Økonomisjefen innkalte til møte med alle tolv ledere i helse og omsorg og manet til moderasjon. På dette tidspunktet var selvsagt premissene for all sommerdrift lagt – de var lagt for lenge siden.

Smellen kom i sommer

Hun sa også at den økonomiske smellen har kommet i sommer: - Sommermånedene har gitt oss betydelige ekstrakostnader, sa hun.

- Denne situasjonen er fersk for oss også. Vi har et godt stykke arbeid å gjøre. Men det som avtegner seg, er at det på området ekstrahjelp og innenfor hjemmebaserte tjenester at de store tallene befinner seg.

Hun gjorde det også klart at det er nok penger til helse og omsorg:

- Vi skal ikke bruke ressurser på å diskutere behov, vi må finne muligheter innenfor det økonomiske handlingsrommet som finnes.

Mange må bidra

Men hun sa at størrelsen på merforbruket er så høgt, at man må gå ut breiere enn det.

- For å avhjelpe situasjonen, må vi sette inn tiltak over hele fjøla, så snart som overhodet mulig, blant annet gjennom det vedtaket som ble gjort i går om å innføre ansettelsesstopp. Mitt mål og målet vårt er at når vi får kontroll over situasjonen, så skal vi dit at ressursene er rettferdig fordelt på tjenesteområdet. Dette er en stor motivasjonsutfordring overfor de områdene som er flinke til å holde budsjettene, og som flere ganger har opplevd at denne situasjonen har oppstått, om enn ikke i en slik målestokk, sa rådmannen.

- Dette blir krevende

I en pause fikk vi et kort intervju med rådmannen.

- Hvor alvorlig er situasjonen?

- Er dette noe som innbyggerne i Rauma kommer til å merke?

- Vi har ikke kommet dit at vi har diskutert tiltak. Vi er avhengig av å kjøre en god prosess på dette, så vi vet ikke ennå hvordan dette vil merkes. Men utgangspunktet, slik helse- og omsorgssjefen gjorde rede for, er at tallene viser at Rauma har godt med ressurser til helse og omsorg, sammenliknet med andre kommuner vi kan sammenlikne oss med i fylket og ellers i landet. Mitt utgangspunkt er at dette skal vi få til på en måte som gjør at vi fortsatt har gode tjenester til brukerne i kommunen.

- Kanskje gjøre ting på en annen måte?

- Betyr det at man jobber feil, ettersom man har nok ressurser?

- Som det ble gjort rede for her, så har det vært en utfordrende situasjon. Det er mange organisasjoner som vi skulle samle under samme tak og som skulle finne tonen sammen. Det er klart at det gir utfordringer, som også kan komme til uttrykk i det merforbruket som vi ser nå. Men det går ikke an å konkludere med at man i utgangspunktet jobber feil, men det er helt sikkert at vi må inn og se på om vi kan gjøre ting på en annen måte som er mer ressurseffektiv.

- Har man i forbindelse med igangsettelsen av Rauma helsehus ikke hatt nok kontroll?

- Jeg tror en skal ha ganske mye ressurser inn for å si at en har 100 prosent kontroll på et prosjekt som dette. Det er så mange mennesker som er involvert og med så mange x-faktorer. Vi har aldri bygd helsehus, og det er sannsynligvis lenge til neste gang vi skal gjøre det, sier Hovdenak.