Torsdag formiddag kom Veidekkes prosessfullmektig Morten Goller med sine argumenter for hvorfor Veidekke har krav på erstatning. Så var det kommunens prosessfullmektig Arne Torsten Andersen sin tur.

- Det har handlet mye om hva Hent eventuelt har lykkes med å overføre av risiko til kommunen i etterkant. Det er ikke det riktige rettslige utgangspunktet. Dette er en anskaffelesessak, ikke en kontraktsak. Den handler om hva tilbudet på tilbudstidpunktet overfører av risiko, mener han.

Han mener det må være basert på det man visste da.

- Mye av det som har kommet opp fra Veidekke sin side handler om etterfølgende omstendiger. Det kan vi være enige eller uenige om, men spørsmålet er om tilbudet skulle ha vært avvist da det kom. Basert på det man visste da, og sett opp mot konkurransegrunnlaget. Og det følger ikke av tilbudet i det hele tatt. Det foreligger ikke noe avvisningsplikt, hverken på grunn av grunntrykk eller løsningen knyttet til vei, sier han.

- Alt det som har skjedd etterpå i samhandlingen, og det kommunen har gjort på eget tiltak fordi man mente man hadde ansvar for det, er ikke relevant for denne saken, mener han.

- Må ses i lys av resten

Den sentrale formuleringen, om at Hent "i samråd med oppdragsgiver, for enkelhets skyld la til grunn et grunntrykk på 250 kilopascal", mener han må ses i lys av resten av tilbudet.

En geoteknisk rapport fra Norconsult har vært sentral i saken, da det var den siste som ble gjort og som ble lagt til grunn i konkurransegrunnlaget.

- Det er ikke noe krav om å gjøre noen egne grunnundersøksler i tilbudsfasen, så det er denne rapporten man må gå ut fra. Obas, en annen tilbyder, mente også det kunne fundamenteres direkte. Det er et viktig bevis, for det er en vurdering av en uavhengig tredjepart på det aktuelle tidspunktet. Det er det aktuelle tidspunktet vi må forholde oss til, sier han.

Han sier det tok lang tid før Veidekke klaget på dette, og mener at det er fordi man så an hva kommunen gjorde etterpå.

- Alle som leste dette, forstod dette, i beste fall, som en uklart utsagn. Hvis det var et forbehold, måtte dette være klart, og det måtte være klart hva rettsvirkningen er. Det var ikke et forbehold, og det er under ingen omstendinghet et vesentlig forbehold, for hvis det viste seg at dette var en utfordring kunne man håndtert i samspillsfasen. Vi mener at det overhodet ikke er begått noen feil, så saken både starter og stopper egentlig der, sier han.

- Men det er heller ikke spesielt relevant for saken. Det viktige er hva kommunen tenkte når de vurderte tilbudet - og om det skulle vært avvist da. Det skulle det ikke, sier han.

- Bryter ikke grunnprinsippene

Advokat Isabell Fjetland tok for seg påstanden om at Hent brøt et ufravikelig krav når de la hovedinngangen sin mot strandgata. I forslaget til reguleringsplan var dette området satt av til et rent gangareal, mens det nå har blitt tillatt noe kjøring til og fra hovedinngangen. Partene er uenige om denne endringen bryter med hovedprinsippene for veg, som skulle overholdes.

- Forslaget til reguleringsplanen skulle ikke legges grunn slik som den var. Hensikten var å ikke legge direkte føringer, og det var et betydelig rom for å gjøre endringer. Det var antakelig ikke mulig å fjerne veier eller lage nye, men å øke trafikken på eksisterende vei var det ikke noe forbud mot. Det er ikke en endring som er i strid med hovedprisippene, mener hun.

Hun mener det ikke er et vesentlig avvik:

- Man har i planen brukt begrepet "gangforbindelse", ikke gågate eller fortau. All ferdel skal skje på fotgjengerens premisser, og det er ikke endret.

Det ser ut til å være enighet om at dersom Veidekkes forslag også måtte avvises, har de ikke krav på erstatning:

- Dersom retten mener at det skal ses så strengt, og Hent skulle vært avvist for brudd på disse hovedprinsippene for vei, så måtte også Veidekkes tilbud avvises. De har etablert en rundkjøring, de har lagt parkeringsplasser der det ikke skulle være er parkeringsplasser, og fjernet parkeringsplasser der det skulle være det.

- Skulle vært avlyst

Fjetland avsluttet med å si at hvis konkurransegrunnlaget var uklart, blant annet på grunn av grunnforholdene, utløser det en avlysningsplikt.

- Rettsvirkningen kan ikke være at Hent sitt tilbud skulle vært avvist, det måtte bety at hele konkurransen skulle vært avlyst, sier hun.

- Man har også plikt til å avlyse hvis det har blitt begått feil, og og feilen ikke kan rettes. Kommunen har satt opp et annet sett med tildelingskriterier enn de man faktisk brukte. Dersom man skal endre kriterinene, har man plikt til å avlyse og starte på nytt, for disse kriteriene er helt avgjørende for om en tilbyder velger å delta eller ikke.

Hun forteller at pris ikke var et element i de opplistede kriteriene.

- Den krenkelsen er av særlig alvorlig art. Følgelig lå det ikke anledning til å tildele en kontrakt. Det vil ikke være en rettferdig konkurranse, dersom de gir tilbud på ulike grunnlag.

Dette mener Veidekkes prosessfullmektig at ikke fritar dem for ansvar.

- Det er litt interessant at de avslutter med å si at de har brutt tildelingsreglene, at konkurransen skulle vært avlyst - og at det skal frita dem for ansvar i denne saken. Slik er det selvsagt ikke, sier Morten Goller i sin replikk.

Isabell Fjetland. Foto: Stine Vandevjen Olsen
Veidekkes prosessfullmektig Morten Goller, Hans Petter Brandal fra Veidekke og Stig Ivar Mork fra Veidekke.