PÅ MANDAG kimer skoleklokka for 861 barn og unge. For 75 av dem er dagen spesiell; det er nemlig tallet på førsteklassinger som i nystasen, ny skolesekk og ny matboks skal trø sine første forsiktige steg inn på skoleplassen og hilse på rektor og klassekontakten. Første skoledag sitter som spikret hos de fleste. Sjelden har vel mamnma eller pappas trygge hånd vært viktige enn nettopp på denne dagen.

I RAUMASKOLENE står ressurssterke krefter klare til å sørge for at elevene får en lærerikt, innholdsrik og motiverende skoledag. 190 skoledager i 2013/14 skal fylles med lærdom og kunnskap, sosial tilpasning og trivsel. Det kan by på utfordringer. Ikke minst for de ansatte som skal håndtere utfordringer i fleng. Mye har endret seg siden jeg trådte mine skolesko. Min påstand er at de som underviser har fulgt med i utviklingen, tatt videreutdanning og sørget for å være i takt med tida. Og det har også blitt slik at skolen er en enda viktigere arena for våre håpefulle nå enn før. Det er flere årsaker til det; ikke bare det at foreldrene er mer ute i yrkeslivet enn for 30–40 år siden. Og at barn og unge får mer alenetid i heimen.

NESTEN 10 FÆRRE ELEVER hvert år viser statistikken til kommunen de siste 15 åra. Mens det var over hundre førsteklassinger i Rauma i 1998 er tallet i år 75. Totalt var antallet elever på barne- og ungdomstrinnet så vidt over tusen på slutten av 90-tallet; i år er det på 861 elever som er en nedgang på 14 fra siste skoleår. Antall førsteklassinger er historisk lavt; i fjor var det 88 elever i første trinn. I rettferdighetens navn skal vi ta med at det ligger an til 87 om ett år. Men så er prognosene bare 70 førsteklassinger i august 2015 før det igjen stiger de tre neste åra.

FÆRRE ELEVER skal i teorien bety færre ansatte og blant annet lavere lønnskostnader for kommunen. Men regnestykket er ikke så enkelt. Nye krav og retningslinjer som må følges for at den enkelte elev skal være tilpasset 2013/14 koster mer enn tidligere. Mye mer. Spesialundervisning har mange klart behov for. Jeg skal ikke så tvil om dette; det må fagpersonell ta hånd om og avgjøre. Men fakta er at Rauma er høgt oppe når det gjelder denne utgiftsposten/investeringen. Uforholdsmessig stor og som rådmannen flere ganger har sagt at han ønsker å få svar på; hvorfor er det sånn?

ÅNDALSNES UNGDOMSSKOLE har en nedgang på 15 elever fra siste skoleår til det som begynner nå på mandag. Tallene viser også at Åfarnes har en nedgang, på barnetrinnet. Men de øker på ungdomstrinnet. Og da kan det være grunn til å forstå noen av reaksjonene som kommer rundt forslaget om å samle elever fra ungdomstrinnet på Åndalsnes – for hele kommunen. Det er selvsagt ikke riktig å se på dette i et kortsiktig perspektiv, Årskullene vil kunne variere noe ut fra inn- og utflyttinger. Men med dagens tall på bordet ser vi at ungdomsskolen på Åndalsnes synes å få vesentlig færre elever også inn i framtida; på det laveste rundt 100 elever. Og da forstår jeg godt at det vil bli ledig plass på en skole som nylig er pusset opp for mange millioner. Og at det vil koste å pusse opp skoler der elevtallene viser seg stabile og faktisk også litt stigende framover.

DEBATTEN om framtidig skolestruktur er det politikerne som skal avgjøre. Det blir nesten som et valg mellom pest eller kolera. Debatten kommer for alvor i høst.Men først nå så skal vi glede oss over skolestarten. Og spesielt vi jeg ønske de 75 førsteklassingene lykke til med dagen og framtida.

God helg!

Lars Smisethjell

redaktør