Det er Forskerfrø som har delt ut prisen til barnehagen i Isfjorden. Det er Naturfagtjenesten som står bak forskerfrø.no
– Det hele startet med at vi gjennom ReKomp (Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen), i temaet bærekraft, innså at vi ikke var så veldig gode på å sortere avfall inne på avdelingene. Vi hadde en restavfallsdunk på avdelingene og en matavfallsdunk i gangen. Med en gang det ble travelt, så det ble til at alt havnet i restavfallet, sier pedagogisk leder Eldri Jordet til ÅA.
Bytter tradisjonsrikt navn: – Spennende
Fem ble til over 70
De fikk på plass flere dunker på hver avdeling, matavfall, plast og papir i tillegg til restavfall. Jordet forteller at de øvde seg på å sortere og hvorfor det var viktig å sortere.
– Så bestemte vi oss for å prøve bokashi, sier hun.
Bokashi er enkel og smart kjøkkenkompostering som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel på noen uker.
Et tett norgesglass var alt de trengte og etter et fruktmåltid, la de alt av skrell og rester i glasset sammen med bokashi-frø. Deretter skrudde de på lokket og satte det i garderoben, hvor det skulle stå i to uker.
– Vi snakket med ungene om hvordan dette skulle bli til jord og at de var spente på om det kom til å skje noe. Noen synes kanskje prosessen gikk litt seint, men etter noen dager så vi at innholdet ble mindre, uten at det hadde forsvunnet noe. Etter to uker åpnet vi glasset, for da skulle det tilføres luft, som en del av prosessen, sier hun.
Da blandet de inn litt jord og la inn fem meitemarker.
– Og de så vi ikke noe mer, sier hun med et smil.
– De liker ikke at det er lyst, men vi så antydninger til at det kunne være noen tunneler der. Men vi viste ikke om de var i live.
Senker prisen: – Jammen på tide!
Etter at innholdet i glasset hadde begynt å likne mer på jord, sådde de ringblomstfrø, for å sjekke om det kunne spire og skape liv. Noe det gjorde.
– Det synes barna var veldig artig, sier hun.
Rett før sommerferien i fjor fant de ut at de måtte tømme glasset, på grunn av sommerferie og at barnehagen skulle være stengt i to uker.
– Vi tømte det i en stor plastpose også telte vi meitemarkene. Da fant vi over 70 stykker og det var veldig morsomt, sier Jordet.
Vil gjøre mer
I november i fjor sendte de inn sitt prosjekt til Forskerfrø.
– Vi hadde ikke sett dette beskrevet i lærebøker eller sett andre gjøre liknende. Så da kunne vi prøve, sier hun.
For et par uker siden fikk de en telefon om at de hadde vunnet pris for sitt prosjekt.
– Det synes vi alle sammen var veldig kjekt og artig, sier hun.
Et av hovedmålene i ReKomp, er å gjøre ungene mer beviste på hvordan de kan bruke ressursene deres, at avfall kastes riktig og at det kan brukes til noe nytt.
– Et mål på sikt er å kunne sortere enda mer matavfall og at vi kan bruke bokashi og ha det i hagen vår, i stedet for å sende det til gjenvinningsstasjonen. Men det er krevende å få til med slike mengder matavfall vi har i barnehagen, så vi må være sikker på at vi gjør det rett. Men det er et langsiktig mål, sier Jordet.
– Hvordan har engasjementet til ungene vært under dette prosjektet?
– Det har vært veldig bra. Noen har vært mer engasjert enn andre, sier hun.
– Planlegger dere flere prosjekter?
– Det er noe vi vurderer ja. Nå skal vi nyte dette, så skal vi se hva det neste vi finner på blir, sier hun med et smil.