Navn: Bjørn Nord
Alder: 49 år
Sivil status: Gift, tre barn
Bor: Åndalsnes
Jobb: Rektor
Aktuell som: Ny rektor på Åndalsnes ungdomsskole
- Jeg hadde en langsiktig plan om å komme hit jeg er i dag. Da jeg var ferdig med militærtjenesten, visste jeg imidlertid ikke hva jeg ville bli. Derfor tok jeg en assistentjobb i Leiktun barnehage. Der var jeg i fem, seks år og det var veldig OK. Deretter ble jeg daglig leder for SFO på Åndalsnes ungdomsskole samtidig som jeg var assistent i en klasse.
– Men når tok du lærerutdanningen?
– Den begynte jeg på som voksen – i 1999, mens jeg jobbet for fullt. Det ble fire og et halvt år, deltid, med samlinger i Volda en uke i måneden. Den uken ble godt utnyttet.
– Hva sa familien til det?
– Jeg fikk utrolig mye god støtte. Vi fikk to barn i den perioden og det var noen tøffe år. Etter utdanningen begynte jeg som lærer på Åndalsnes barneskole. Det var i 2004. Der ble jeg frem til 2014. Da søkte jeg på rektorstillingen i Måndalen, og fikk den. Det var bevisst for å få praksis til å ta over for Geir Grav når den tid kom. Den tiden kom litt fortere enn jeg hadde forventet.
– Så du hadde satt deg det målet tidlig?
– Ja. Jeg liker å sette meg mål.
– Men var du ikke redd for konkurranse fra andre om den jobben?
– Jeg hadde jo forhåpninger etter at jeg også har tatt en del lederutdannelse undervegs.
– Er det noen forskjell på å være rektor i Måndalen og på Åndalsnes?
– Her er det mer ren ungdomsskole. I Måndalen var jeg også sjef for barnehagen. Her kan jeg ha all fokus på ungdommen. Det liker jeg godt.
– Ja, hvordan er det å være rektor?
– Jeg smiler når jeg kommer og smiler når jeg går. Jeg gleder meg til hver dag på jobb. Jeg har funnet drømmejobben. Det er jo en fare for å bli sjuende far i huset. Jeg liker utfordringer, men jeg tror på en så stor skole som her, vil utfordringene stå i kø.
– Hva er det viktigste for deg som rektor?
– At alle elvene har det bra på skolen. At de har en trygg skolegang og skoledag. Jeg slår hardt ned på uønskede krenkelser.
– Er du streng?
– Jeg føler ikke det. Jeg er mye rundt elevene for å skape gode relasjoner. Jeg vil de skal ha tillit til meg og andre. Det gjør at det blir mindre tull. Og jeg korrigerer uønsket atferd. Det å bry seg, ha en standard som er bra, og som tåler dagens lys, er viktig. Jeg er superopptatt av at elevene skal ha utbytte av skolegangen. At de skal ha gode erindringer de kan ta med seg videre i livet sitt.
– Hva er utfordringene?
– Det er det hele vegen. Utfordringen generelt i Rauma er å skaffe arbeidskraft og kompetanse. Det å skaffe gode lærere med god kompetanse er et fremtidsaspekt som jeg ser på som en utfordring. Vi faller igjennom hvis vi ikke har personer med faglig ballast.
– Men det er ikke bare skole du er opptatt av?
– Nei, den store fritidsinteressen er alpint. Det stimulerer hverdagen og gir meg energi. Jeg har vært leder i Rauma Alpint i 10 år nå. Jeg har ikke vært aktiv kjører selv; det startet da barna begynte å kjøre. Nå er det bare den yngste sønnen igjen som kjører aktivt. Det er heftigst, vel 100 dager i året går med til det.
– Og dette skal du holde på med lenge?
– Når jeg først blir gira på noe, er det All in. Jeg har tatt trenerutdannelsen og fortsetter så lenge yngstemann vil holde på. Vi bestemmer oss foran hver sesong; hva er målet i år. Da legger vi energi og penger inn for å nå det målet. Mye penger, for øvrig.
– Hva betyr Rauma for deg?
– Det er her jeg er oppvokst. Det er en fin plass å vokse opp på. Men man blir vel litt blasert når man er her, og jeg er ikke så opptatt av fjellene. Jeg kunne vel bodd alle steder, men det er her røttene er.
– Er det noe du savner?
– I livet nå er det ingenting jeg savner. Vi har jo Bjorli nært og nå har vi akkurat kjøpt oss leilighet der, som vi overtar om noen dager. Det eneste jeg kunne ønske meg var mer stabilt klima.
– Hvis du fikk bestemme – hva ville du ha gjennomført?
– Det er idretten jeg er mest interessert i og der skulle det ha vært et mer rikholdig tilbud. Det skulle ha vært en stor hall der ungdom som ikke driver med fotball kunne komme og trene. Og gratis. Hele helgen kunne den vært åpen, som en samlingsplass. Ungdommen er glemt i Rauma. Skal vi få dem tilbake, må de ikke få anledning til å tenke tilbake på de årene som grusomt kjedelige.
– Hvilket forhold har du til festivalene?
– Veldig lite. RaumaRock holder jeg meg helt borte fra, på grunn av jobben min. Når det gjelder fjellfestivalen er vi alltid i Spania om sommeren. Jeg tror fjellfestivalen er litt lite kjent. Når jeg snakker om den, er det få som vet hva det er. Men det er kjempeartig at det skjer ting her.
– Hva er du opptatt av i fritiden?
– Det er som sagt alpint, men det er litt fotball også. Jeg er trener for gutter 12, der yngste sønnen er med. Jeg trener litt selv også. Ellers blir det hus og familie.
– Hvor går ferien?
– De går til Spania; hver bidige år. Vår 12-årige sønn har tilbrakt 13 somre der nede. Det er alltid samme område, rundt Marbella. Vi liker oss der. Vi drar også en del på hytta og til svigerforeldre i Vistdalen, der vi fisker litt.
– Hva kunne du tenkt deg det ble snakket mer om?
– Folk og foreldre bør tenke mer på skolen. Det er 100 prosent sikkert at ungdommen skal leve av utdanningen sin og den er viktigere enn noen gang. Foreldre må bry seg og sette krav til skolen. Det er med på å skape en bedre skole.
– Hva gjør deg sint?
– Jeg er en stabil person. Jeg har vinnerinstinkt og kan bli irritert i idrettssammenheng. Jeg var kaptein på ÅIF da det var i 1 divisjon. Da var jeg på hugget.
– Er du politisk interessert?
– Litt, faktisk. Jeg følger med på kommunestyremøtene og særlig skoledebatt er jeg veldig interessert i.
– Hva opptar deg lokalt?
– Nå er det idrett og skole, men jeg er også opptatt av kommuneøkonomien – så ikke skolen blir en salderingspost. Smertegrensa er nådd nå; man må rette fokus på skole slik at ungdommene får en god fremtid.
