Rådhuset fyller rundt år: – Vi må gjeninnføre fellesskapsfølelsen

– Rådhuset er folkets hus, påpeker Roe Ingar Setnes som i sin tid var med på å bestemme utformingen av Rauma rådhus. Han håper litt av den fellesskapsfølelsen som kom med rådhuset, kan gjeninnføres.

– Jeg synes at informasjons- og tjenestenivået bør heves. Slik det var i «gamledager» da det ble solgt billetter til kulturelle hendelser på servicekontoret og da det satt et opplyst og hjelpende menneske bak en skranke. Flere tilbud i servicesektoren drar folk til kommunesenteret og det er verdifullt både for folket og næringslivet, mener han.

Det er over 40 år siden han var medlem av byggenemnda, som var ledet av ikke mindre enn Raumas første ordfører, Peder Mork. Han var meget tilfreds, som han sier i et intervju til ÅA på åpningsdagen, over å endelig kunne åpne Rauma kommunes første rådhus etter 35 års planlegging. Samtidig kunne Rauma kommune feire 20-årsjubileum som kommune. Og i like mange år hadde innbyggerne og de ansatte i den nyetablerte kommunen, ventet på et eget rådhus.

– Vi har vært med på en formidabel utvikling

Lang tid

For planene om å bygge et rådhus på Åndalsnes, startet allerede i Grytten herredsstyre i 1949. Men lite skjedde før Rauma kommune ble dannet i 1964. Da kom rådhusplanene på sjetteplass på prioriteringslisten over prosjekt som skulle realiseres. Ting tok tid også den gangen.

Det var arkitekt Knut P. Bugge As som tegnet rådhuset og hovedentreprenør var Måndalen Bygg AS.

Det første spadetaket ble tatt i mars i 1982, av daværende ordfører Oddvar Morstøl, så byggetiden var akkurat to år.

Bygget av måndalinger

En av dem som var med på å bygge huset, er Per Johnny Voldseth. Han var en av mange bygningsarbeidere i Måndalen Bygg AS.

– Det var et veldig stort prosjekt på den tida, kanskje det største i distriktet, og vi var stolte over å arbeide der, minnes Voldseth.

Han mener at de fleste som var med på å bygge huset, kom fra Måndalen.

– Vi var nok en 30, 40 stykker og som hovedentreprenør hadde vi ansvar for betongarbeidet. Jeg husker vi brukte trestillaser rundt bygget, i stedet for stål. Og ingen brukte hjelm. Det gikk i skjermluer. Det var en helt annen tid, ler han og nevner sin sjef, formann på bygget, Tollev Johan Olsen, og byggelederen Ingebrikt Bøe, som personer han husker godt.

Olsen var faren til Olav Aksel Olsen som også startet sin karriere i bygningsbransjen med å delta på byggingen av rådhuset. Han og Arild Hartviksen etablerte siden Elementpartner.

Innspill

Under byggingen av rådhuset var det, som nevnt over, en byggenemnd under ledelse av Mork. Den besto av Inga Torvik, Alvi Holm, Knut Woldstad, Peder Mork, Magne Bull, Knut Aarø og Roe Ingar Setnes.

Sistnevnte husker litt fra den tida, blant annet hvilke innspill han selv kom med.

– Jeg hadde av og til innspill, men som ung person uten politisk status ble vi som oftest parkert av den store eksordføreren Peder Mork med merknader som at det var best om arkitekten tok seg av slike vurderinger, forteller Roe Ingar spøkefullt.

Men han fikk likevel gjennomslag for å gjøre kommunestyresalen litt større en først tenkt.

– Hadde ikke jeg mast hadde den nok ikke blitt så stor. Men det hadde vel ikke skjedd uten kontakt med Johan Friis Strømme i konsertlaget. Han brukte sitt kjennskap med arkitekt Knut P. Bugge, som selv var amatørsymfoniker. Han spilte bratsj i Molde Orkesterforening, forteller Roe Ingar.

Konsertsal

Tanken ble at salen også skulle kunne brukes til konserter og det ble spandert en del kroner på å få god akustikk.

– Salen ble utvidet i bredden, og etter konsultasjon med arkitekt Bugges studiekamerat, Løchstøer, tror jeg det var, spesialist innen akustikk, ble himlingen utformet nesten som Løchstøer ønsket. Idealutforminga var det ikke penger til. Golv og galleri fikk Heuga teppefliser. De er utskiftet nå, forteller Roe Ingar.

I hallen ved inngangen ble det plassert en vinylbelagt skranke, laga av Brødr. Brudeli på Verma. Den kostet vel 35.000 kroner.

– God løsning den gangen for bak skranken satt et allvitende informativt menneske. Jeg tror vi kan kreve mer service i dag. Det vil trekke folk til sentrum, og det er noe næringslivet trenger, påpeker Roe Ingar igjen.

Kantina

Kantina ble bygget for at de ansatte skulle samles i et fellesskap. Ifølge Roe Ingar varte det kun noen år, før teknisk etat var de første til å begynne med matpakker.

– De ordna seg et kjøleskap for vannprøver - og matpakker – oppe i landskapet. Matpausene ble avviklet i kantina og dermed var det slått en kile i enhetstanken, forteller Roe Ingar.

Kantina har opp gjennom årene vært god å ha til forskjellige møtevirksomhet.

– Og for folk på tur til eller fra legekontoret eller andre møter på huset. Mye kan bearbeides over en kopp kaffe. Noen burde gjenetablere fellesfølelsen som skulle ånde i rådhuskantina, mener Roe Ingar og forteller at det også står et piano der.

Roe Ingar husker godt da vedtak om bygging var gjort, og arkitekt Knut P. Bugge inviterte byggenemnda til Grand Hotell for middag.

– Vi kom inn i spisesalen og matduft møtte oss. «Er det sauekjøtt», spurte Alvi Holm. «Det er får», svarte den mer sofistikerte arkitekt Bugge.

Teknisk etat

Hans Skiri, som har jobbet som bygningsingeniør i over 12 år i Rauma kommune, husker godt hvordan de enkelte etasjene var delt opp.

– 4. etasje rommet hele teknisk etat, ellers var kommunekassa i 5. etasje, formannskap og ordfører i 6. etasje og helse og sosial i etasjene under 4. etasje. Legesenteret lå i 2. etasje som nå. Jeg burde huske dette da det var jeg som laget alle navneskiltene på dørene, forteller Skiri.

Stig Malones er en av flere som kom tidlig inn på rådhuset. Han startet som bygningskontrollør i 1988.

– Huset var gått seg godt inn da jeg flyttet inn. Men min kone, Ane Utgård, var vel en av dem som flyttet inn først. Også Andreas Hjertviksten, som var formannssekretær i mange år, var tidlig på plass, husker Malones.

Malones ser tilbake på en grei tid på rådhuset, med både opp- og nedturer.

– Ingen dager var like, heller ikke årene eller jobbene. Jeg hadde mange forskjellige oppgaver i løpet av disse årene, fra ansvar for vedlikehold av kommunens boliger til enhetsleder. Jeg sluttet rett etter rettsaken i forbindelse med Helsehuset. Det var i 2018–19, tror jeg, sier han.

Det er mange som har jobbet på rådhuset i løpet av 40 år. Bildet under viser litt av teknisk etat, før mange av dem pensjonerte seg.