Mandag var den storstilte flyttedagen for alt og alle som skal ha Rauma Helsehus både som heim og som arbeidsplass. Bilene kom etter tur utenfor inngangen, og inne sto ansatte klare til å ønske velkommen.
– Dette føles godt. Jeg er rolig for denne dagen her. De ansatte gjør en kjempejobb, og det er mange pårørende som bidrar her, – alle har gjort en kjempeinnsats for denne innflyttingsdagen, sier Greta Irene Hanset.
Hun triller rundt på rullatorer og senger, og sender folk hit og dit med et smil. I helga var det åpent slik at mange pårørende benyttet anledningen til å flytte inn ting. Mandag kom alle menneskene.
– Mye nytt på en gang
– Det er en spennende dag for alle dette her, og alle pasienter forstår nok ikke hva de er med på i dag. Og så er det mye nytt, det er både et nytt sted å bo, nye beboere i fellesskap, og for mange er det nytt personale. Det er ei omstilling og derfor har vi også leid inn ekstra bemanning både i dag og på kveld og natt. Og så er det pårørende som bidrar, forteller Hanset og konkluderer med at sjøl om de ikke har full kontroll på alt ennå, så har de god oversikt.
– Og så tenker jeg at ting må gå seg til. Vi må helt sikkert justere en del ting etter hvert, sier helse- og omsorgssjefen.
Har tatt ferie for å hjelpe til
– Nå er det viktig at å ha ei positiv innstilling, – for alle. Alt ligger til rette for at dette skal bli en bra plass å bo. Rommet var veldig fint, sier Astrid Reistad. Hun står nede i hallen. Foran ho sitter mora i en rullestol, klar til å bli trillet opp på ny avdeling og nytt rom.
– Vi pakket mye på forhånd, så dette går bra. Jeg tror ikke mamma helt forstår hva som skjer, hun er litt forundret, sier Reistad.
Og det er det flere pårørende som nevner. Noen pasienter tror de er på besøk, og spør om vegen ut igjen. Andre har allerede testet hvordan det er å ta seg en høneblund i de nye lenestolene.
– Lettere å komme på besøk
– Førsteinntrykket her er at det er lyst og lett her, med ei fantastisk utsikt mot kjente fjell. Og så er det sansehage rett ut. Jeg tror det blir lettere å møtes her, både pårørende og andre, og så er det lettere for pasientene å følge med på det som skjer ute, sier Åse Digernes, som sammen med søsteren Al Digernes hjelper Tone - ei tredje søster, med å flytte inn.
– Det virker mer åpent og vennligere her. Og jeg ser at Tone stopper opp og nyter synet, og at hun følger med på alt som skjer. Det er kjekt å se, sier Al.
Også de ser at ting må gå seg litt til.
– At man er litt urolig nå tenker jeg skyldes at det er så mye nytt. Og så må ting falle på plass etter hvert, sier Åse.
– Ja, hvis ting går seg til tror jeg Tone kommer til å trives veldig bra her, legger Al til.
Savner kona si
Astrid Berntsen venter også nede i hallen. Hun holder mamma Palma Malme (93) i ene hånda, og tanta, Kristine Mittet (97), i den andre hånda. Berntsen bor på Lillehammer og har tatt ferie for å hjelpe til med innflyttingen av de to.
– Vi flytter alt på én dag, så nå sitter vi og venter på at tingene skal komme på plass. Det ser veldig fint ut, og så håper vi at det er en til som får plass her.
Palmas ektemann på 95 år bor nemlig alene igjen på Mittet.
– De vil helst være sammen. Han har søkt om plass, men er visst for frisk, sier Berntsen.