Tormod Dahle er kjøpmannen med stor K. Kanskje er han ein av dei siste av dei gamle kjøpmennene som alltid er der og som er ein institusjon i både i kraft av seg sjøl og i kraft av det midtpunktet ein butikk gjerne er i ei lita bygd.

Men no er det altså slutt og den dagen måtte komme også for 79-åringen Tormod Dahle. Det er 12 år sidan han vart pensjonist, men heilt fram til i dag har arbeidsdagen starta klokka halv åtte om morgonen, gått fram til stengetid klokka 18.00 før det har blitt nokre ekstra timar seinare på kvelden.

111 år gamal butikkhistorie

– Ja, det er vore ein livsstil. Tormod innrømmer det og det er nok kundane også klar over. Men Tormod har vore så utruleg god å ha, heilt sidan han begynte å arbeide så smått saman med besteforeldre og foreldre i butikken på Mittet. Butikkhistoria til S. Dahles eftf. er nemleg heile 111 år.

– Om dette berre hadde vore mitt verk, så kunne eg nok berre har låst døra og lagt ned, men det er noko med arven eg har med meg. Arven etter foreldre og besteforeldre, seier Tormod og greier ikkje å skjule at det som no kan bli prega av vemod når hans offisielle arbeidsdag er over, blir erstatta av stor glede over at Gry Bertheussen skal ta over og bringe butikken vidare.

– Vi har lenge forstått at det ein gong måtte bli slutt også for Tormod, seier Tonje Dahle Hovde som har vore med i ei ressursgruppe som har hjelpt Tormod Dahle i arbeidet for å unngå at butikken på Mittet skulle bli lagt ned.

- Butikken ei nerve i bygda

– For bygda er butikken ein nerve, seier Tonje og legg vekt på samlingspunktet, på plassen der ein møtes til ein uformell prat og på at sjølve butikken er viktig reint praktisk både når det gjeld varer ein har gløymd å kjøpe eller om det skulle vere mangel på bensin til bilen.

– Vi hadde nok ikkje svolte i hel, seier Tonje, men viser til at om butikken vart stengt på Mittet, så ville Vistdal eller Eidsbygda blitt næraste butikk. Både upraktisk og langt, meiner Tonje og viser til god støtte rundt dette frå storparten av folket i bygda.

– Eg meiner ein slik bygdebutikk har mykje med identitet og det å høyre til å gjere, seier Gry Bertheussen som altså tek over butikkroret om få dagar. Ho seier ho er innstilt på at butikken skal halde fram med å vere ein livsnerve og at ho vil ta med seg mykje at det Tormod har gjort i alle år.

– Men eg er ikkje Tormod. Eg er Gry. Det vil sikkert kome til å skje visse endringar, seier ho før Tormod legg til at ein lett kan gå seg blind når ein går i den same tralten år etter år. Fornying kan slik sett bli ei krevjande utfording.

Mentor

Tormod blir no mentor når Gry tek over den 1. juni. Det blir det dei kallar ein flytande overgang mellom gammal og ny drivar. Gry tek over drifta

og Tormod er framleis huseigar.

– Eg leika mykje butikk då eg var liten og eg vaks opp i eit bakeri i Brøstadbotn der eg kjem frå. Gjennom heile livet har eg jobba i butikk. Det er dette eg likar og dette eg vil, seier Gry om det no tek over og reisa ho legg ut på. Ho veit at det blir mykje arbeid og ho veit at kundegrunnlaget ikkje er større enn det må vere.

Tormod viser til at det bur mellom 140 og 150 innbyggarar på Mittet og at det eigentleg er for lite for å få ein butikk til å gå rundt. Turisme og trafikken på vegen forbi betyr difor mykje og det vil no handle om ein bevisstgjeringsprosess i bygda for at fleire skal gjere større innkjøp lokalt og ikkje i Åndalsnes eller Molde.

– Vi må jobbe med å auke lojaliteten til butikken, men vi vil at det skal vere på grunn av lyst og glede at folk handlar her, ikkje fordi det er eit sosialt press om at dei må, seier Tonje og minner om at butikken får det utvalet alle bidrag til omsetninga gjer det til.

– Eg vil at kundane skal kjenne eigarskap til den lokale butikken og at dei kan vere med på å påverke det vareutvalet vi har. Kanskje kan vi ha noko ingen andre har. Vi må skape vår eigen butikk. Vi kan aldri bli konkurrentar til Rema og Extra, seier Gry.

Ein livsstil

Det er med blanda kjensler Tormod Dahle no endeleg skal bli pensjonist 12 år på overtid. Han kallar livsgjerninga sin ein livsstil og at det meste har vore jobb og svært lite fritid. Lange dagar og kvar laurdag har gjort at det er mykje han ikkje har kunne ha vore med på.

– For å seie det slik: Eg har enno ikkje vore innom dørene på Aker Stadion og knapt vore på noko i Rauma Kulturhus, seier Tormod. Men han svarar nei når vi spør om han kjenner på at det er mange ting han har gått glipp av på grunn av jobben. Nokre familieselskap og konfirmasjonar kanskje, men trass i dette har han aldri kvidd seg for å gå på jobb. Tvert om. Det har vore trivsel gjennom heile livet og han takkar gode og trufaste kundar for gode samtaler og artige historier.

– Korleis trur du det blir når du ikkje lenger skal møte ein arbeidsdag?

– Det tør eg ikkje å meine så mykje om. Eg vil ha sommaren på meg. Det er forresten eit bevisst val at eg gir meg nå midt i den lyse årstida og ikkje når kveldane er tunge og mørke.

– Kva tenker du om at du som kjøpmann har vore ein institusjon? Alle har handla «mæ han Tormod» og stoppa «mæ han Tormod»?

– Eg tenker ikkje slik på det, men forstår at det kanskje er slik. Du får i grunnen god tid til ein personleg prat i ein liten butikk i ei lita bygda. Det blir ein annan måte å handle på. Eg har dessutan køyrd ut varer til folk heilt sidan eg fekk førarkort. Du veit folk er pratsame og på slike kveldsbesøk, smiler kjøpmannen og innrømmer at det har vore mange episodar og mange historier, men at mykje sjølvsagt er gløymt. Men ei er det plass til. Det var vistdalingen som skulle til Molde og hadde gløymt pengeboka si. Ein tur innom Tormod vart løysinga på det. Der fekk han låne 1000 kroner i kontantar slik at han fekk gjennomføre moldeturen. Og pengane fekk Tormod att nokre dagar seinare.

Eit godt bilete på ja-mannen Tormod. Mang ein gong har butikkdøra blitt låst opp ekstra på kveldstid for folk som var i beit, og mang ein gong har god sørvis vore langt viktigare enn omsynet til seg sjølv.

– Hadde det ikkje vore for at alt no skal skje på data, så hadde eg kanskje tatt ti år til, smiler Tormod seks dagar før han skal låse opp butikkdøra på Mittet for aller siste gong. Ein epoke er over og det skal bygda markere tydeleg ein eller annan gong seinare i sommar.