– Da er det viktig at vi kan tilby en utdanning som er relevant på våre videregående skoler, som gjør at lærlinger får lærlingeplass yrker som også har framtidig behov for deres kompetanse.
Har søkt før
Det er blant annet dette som er i tankene ved Rauma videregående skole på Åndalsnes.
– Vi søkte for noen år siden om å få lage en landslinje for tilkomstteknikk og fjellsport, sier Susanne Johansen, som jobber som avdelingsleder på studiespesialisering.
– Søknaden ble sendt til utdanningsdepartementet, via fylkeskommunen, men ikke godkjent. Men vi har nå mottatt signal om at man kanskje kan være mer positive for en landslinje for tilkomstteknikk. Men det blir tidligst høsten 2019 for en eventuell oppstart.
Økende behov
Akkurat hvordan linja skal være fagmessig er noe av det som det skal jobbes med å planlegge framover, blant annet i samarbeid med firmaet Høyden AS, som holder til Oslo. Her jobber forretningsutvikler Erlend Siem fra Gjerdsetbygda.
– Vi ser at i Tyskland er det i dag dobbelt så mange som jobber med tilkomstteknikk enn det var for fem år siden. Før var det mest i offshore, men vi ser at det kommer mer og mer på land også nå.
Tau
Tilkomstteknikk betyr at man jobber i høgden og bruker tau for å få tilkomst til de områdene som skal jobbes med.
– Vi gjør alt fra å vaske vinduer i høge bygg til å hjelpe entreprenører å komme til på fasader og bruer eller andre høge konstruksjoner, forklarer Siem.
Må kombinere
Johansen ved Rauma vgs. sier at det er viktig å huske på at sjøl man tar en utdanning i tilkomstteknikk, så er man ikke kvalifisert til å gjøre alle typer jobber som er i høgden.
– Dette må kombineres med andre fagløp, så i planene må vi også tenke på hva som er realistisk å lære elevene i løpet av åra på videregående. De skal også ha tid til fag som matematikk, norsk osv. Vi har også vært i dialog med Aak, og vi ser at mange av dem som jobber i høgden har fagbrev som elektrikere og montører, eller andre ting innenfor bygg og anlegg.
Siem er enig i at fagkombinasjonene er avgjørende.
– Slike jobber kan omfatte alt fra vasking og enkle monteringsjobber til ting hvor man trenger stor faglig ekspertise.
Konjunktursvingninger
Fylkesutdanningssjef Erik Brekken sier at det er viktig at skolene prøver ut nye fagområder i et arbeidsmarked som er i ferd med å endre seg.
– Samtidig skal yrkesfaglig ved de videregående skolene speile arbeidslivet i nærområdet. Mange plasser i fylket er de svært sårbare for konjunktursvingninger. I Rauma er man derimot ikke så sårbare på grunn av et svært variert næringsliv.
Utflytting
En utfordring man kan få i Rauma er at ungdom heller vil til Molde for å gå på skole.
– Inntrykket vårt er at de fleste som går på ungdomsskolene i Måndalen og på Åndalsnes søker hit, så lenge vi har studietilbudet de ønsker å gå, sier Susanne Johansen.
– På Åfarnes er det en del flere som i stedet drar til Molde. Men det ikke bare faglig tilbud og bosted som avgjør. Ungdom velger ofte ut fra hva andre ungdom velger, det må vi ikke glemme.
