Vi står ved starten av ferien. Det lukter bading og is og det lukter feriereiser innenlands eller utenlands. Sommer er også festivaltid. Nesten hver eneste by eller tettsted har sine festivaler, gjerne tuftet på et steds eller en bys egenart.
Åndalsnes og Rauma er ikke noe unntak. I løpet av sommeren arrangeres våre to festivaler. Begge med ambisjoner om å etablere seg med nasjonal interesse. Både Norsk Fjellfestival og RaumaRock har satt Åndalsnes og Rauma på festivalkartet, men fortsatt mangler det noe, for begge, på å nå helt fram til å kunne kalle seg nasjonale markører. Konkurransen om oppmerksomhet er større enn noen gang og faren er stor for å drukne i festivalmengden.
Det finnes noen som med stolthet kan kalle seg nasjonale festivaler. Moldejazz er vår nærmeste nabo og Bjørnsonfestivalen det samme. Operafestuka i Kristiansund er et annet eksempel. De har alle tre tatt en posisjon, men beholder selvfølgelig ikke posisjonen uten å kjempe for det.
Hva skal så en festival være? Og hvordan skal en festival definere sin egen virksomhet? En festival som ikke utvikler seg, har ingen sjanse til å overleve. En festival som er for ufarlig og politisk korrekt kan også stå i fare for ikke å bli lagt merke til. Det er den reelle situasjon som både Norsk Fjellfestival og RaumaRock må definere seg ut ifra.
Om vel ei uke er Norsk Fjellfestival først ute på Raumas festivalhimmel. Programmet er variert og programmet er ambisiøst, men er det nok til å bli lagt merke til? Vi vet ikke, vi bare spør. Er festivalen for politisk korrekt eller er den modig nok til å ta nødvendige sjanser? Og hva med alle oss andre? Alle vi som bor her og som også bør kjenne på et medansvar for å fortelle om og å definere Rauma som en festivalkommune.
Det er trist å måtte å si det, men her får begge festivalene altfor lite drahjelp. En uke før åpningen av fjellfestivalen ser vi fortsatt ingen plakater og ingen banner eller faner. Det er mulig festivalen selger mange T-skjorter, men da blir de altfor lite brukt. Vi ser nesten ingen utstillinger i butikkene og fjellutstyret er fortsatt ikke på tilbud. Bussene som går til Molde forteller ingen verdens ting om at de kommer fra festivalbyen Åndalsnes. Dette er vårt felles ansvar og dette må vi kollektivt gjøre noe med.
Det skal ose av festivalstemning på Åndalsnes og store navn bør prege gatebildet og plakatene. I butikker, på kontor og på serveringssteder bør vi alle kle oss i festivalenes T-skjorter. Vi må uniformere oss og identifisere oss, vi må være kreative og vi må støtte opp. Å være festivalby betyr å være uredd og ta noen sjanser. Vi må dra lasset i flokk. I første omgang fortjener fjellfestivalen en massemønstring og at vi inviterer både til fjellfest og oppslutning på kveldstid. Ingen må få lov til å reise herfra uten å vite at det er her Norges største fjellfestival holder til. Slik vil de som reiser igjen, sette viktige spor etter seg.