Det er Guri Anne Hansen som har stilt seg det spørsmålet mange ganger etter at hun kom tilbake fra Mount Everest i 2015.
Hun reiste dit for å gjennomføre en ekspedisjon til toppen av Mount Everest, men kom midt opp i jordskjelvkatastrofen som utryddet mange landsbyer i Nepal og mange mennesker omkom.
– Det var en forferdelig opplevelse og jeg er glad jeg er i live i dag. Det var en spesiell følelse å forlate et land i nød for to år siden og reise tilbake til tryggheten og rikdommen i Norge, forteller hun fra sin bolig i Isfjorden.
På rommet der vi står, ligger det mange titalls kilo med klær og klatreutstyr – ferdig pakket til den nye reisen.
– Da jeg kom tilbake den gangen, gikk jeg straks i gang med å samle inn penger for å hjelpe de til å bygge opp landsbyene igjen. Jeg gjorde det ved å reise rundt og holde mange foredrag om katastrofen. Pengene fikk jeg kanalisert ut til de riktige personene slik at de gikk dit de skulle. Nå vil jeg tilbake for å se hvordan det har gått med landsbyene og folket, forklarer hun.
Les også: – Tror man skal være forsiktig med å gi penger
Les også : Lurte døden fire ganger
Funnet på en bratt fjellhylle
Men det er ikke bare derfor hun returnerer, hun vil også prøve å nå toppen av Mont Everest.
Ekspedisjonen – med en ekstra mening, som hun sier – er organisert gjennom Turjentene.no og 14 andre jenter skal også være med.
– Det er en ekspedisjon vi organiserer helt på egen hånd. Her er det ingen unødvendige mellomledd. Det er 15 av oss som skal gå til Mount Everest basecamp. 13 går tilbake, mens jeg og Anny Kvithyll, skal forsøke oss på toppen, sier hun.
Teamet skal ha med både klær og penger og vil også dele ut dunjakker til en hel skole.
– Det er noe jeg og mine foreldre har organisert helt på egen hånd. Jakkene ligger ferdigpakket i Katmandu og venter på oss.
Men på rommet i Isfjorden ligger det også en hel haug med andre jakker, som skal gis bort til sherpaene.
– Hvordan skal du få med deg alt dette?
– Vi har muligheten til å frakte med oss to kolli hver på 50 kilo. Her er det 70 kilo med utstyr så jeg har fått noen til å ta litt bagasje for meg. Mye av utstyret jeg har med, er fra forrige ekspedisjon, sier Guri Anne og viser fram termodressen som tåler minus 54 og de store fjellskoene med innlagt tovede «sokker»; sameteknologi, som hun kaller det.
– Jeg har også med mye norsk mat; real turmat som jeg er litt opptatt av – blant annet romsdalsk kjøtt. Jeg takler dårlig den maten de har i Nepal, dessverre.
Ekspedisjonen er som en bratt fjelltur, ifølge Guri Anne, med noen spektakulære stigninger.
– Det er noen isete fjellpartier som man må over og jeg er spent på disse.
Hun har brukt mye tid på å trene seg opp, i fjellene rundt Isfjorden blant annet, men er klart litt nervøs før avreise fredag.
– Ja, jeg har vært nervøs i mange dager. Jeg måtte dra på en hyttetur i noen dager for å roe nervene. Men det er bra å være spent. Man skal være skjerpet foran en slik ekspedisjon, sier hun – dagen før avreise til Mount Everest.