For cirka ett år siden krysset vi 50-prosentgrensa digitalt. Nå er vi rett under 60, og det vi er godt fornøyde med. Det tilsvarer en vekst på cirka 20 prosent.
For å komme oss dit, har vi vært tvunget til å ta en del viktige og avgjørende valg. Blant annet frekvensreduksjon. Den ble gjennomført 1. september 2023, og var godt kommunisert ut til leserne våre i forkant. Det gjorde at vi kom oss helberget gjennom det, og fikk en digital abonnementsvekst på høsten. I tillegg endret vi avisas utseende, til en «hverdags-» og en «helgeavis». Dette mener vi selv at vi har lyktes med (se vedlagt bilde under).
Frekvensreduksjon, i forbindelse med valget og et stort nyhetstrøkk og informasjonsbehov, gjorde siste del av 2023 til en fest. Vi kom ut med ny podkast (vår første, Raumapodden), vi streamet to av valgdebattene i Rauma kommune, og vi har generelt blitt flinkere til å holde oss mer oppdaterte i nyhetsbildet. Rundt om i kommunen. Vi framstår mer aktuelle på nett, og det vises i antall besøk fra leserne. Der har vi gått fra gjennomsnittlig besøk/antall leste artikler per dag fra 2 til 3.
I tillegg landet vi på et nært historisk økonomisk overskudd. Der bransjen var spådd en skikkelig nedtur, klarte vi å heve oss fra fjoråret og økte på så å si alle parametere. Til slutt endte vi på 13 millioner kroner i driftsinntekter og et EBITDA-resultat på 2,6 millioner kroner.
Fakta om Åndalsnes Avis:
Samlet opplag: 3438
Utgiversted: Åndalsnes
Daglige lesere totalt: 7137
Daglige lesere på nett: 4702
Daglige lesere på mobil: 4196
Papirutgave: tirsdag og fredag
Redaksjonelle årsverk: 5
Antall sider produsert: 2500
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 85/15
Antall lederartikler: 10
Antall kommentarer: 2
Antall leserinnlegg på nett:
Antall refuserte leserinnlegg:
Antall gjestekommentarer:
Antall kronikker:
Mål og prioriteringer:
Dette var våre tre mål i året som gikk for å løfte det digitale produktet:
Frekvensreduksjon
Podkast
Utnytte/følge opp sakene
Vi skal være best på nett – og det er vi. Det er nett først, alltid. Hver dag, hele året.
Vi er gode på næringslivssaker, å ha variasjon i type saker vi skriver generelt, og jeg føler vi har blitt bedre på å grave og avdekke.
Podkast har vært spennende å ta fatt på. Det har gitt oss en ny plattform, og journalistene har dermed fått mer variasjon i hverdagen. Det er alltid positivt.
I tillegg føler jeg vi har blitt bedre på å følge opp lokale ulykker og hendelser, med opptil flere nyanserte artikler for å få mest mulig informasjon ut til leserne våre.
De seks utvalgte bildene (over) viser variasjonen i det vi gjør og produktet vi tilbyr. Jeg føler vi har en bedre bredde nå enn vi hadde for et år tilbake, med mer levende bilder, tettere på-saker, podkast og et større antall næringslivssaker.
Avisens samfunnsrolle
Et lite utvalg av lokale og regionale saker som har satt dagsorden hos oss:
Priser
Raumastatuetten: «... er den høysthengende idrettsprisen i Rauma og har blitt delt ut siden 1973 ... Raumastatuetten er til for å fremheve og verdsette lokale idrettstalenter, som har utmerket seg i én eller flere grener over tid.» Kjente fjes som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Leo Skiri Østigård har vunnet tidligere. I år var det bueskytter Veslemøy Synnøve Gjelsvik som vant.
Journalistfaglig utvikling
Klubbleder har deltatt på sine sedvanlige samlinger, og én av journalistene våre deltok på fotokurs i Oslo i høst.
Samtlige har blitt oppfordret til å komme seg ut og få eksternt og faglig påfyll, og vi har også satt av penger til dette formålet – redaksjonell utvikling – i budsjettet for 2024. Det er lagt opp til at alle ansatte får delta på ett kurs i løpet av året.
Etikk
Vi ble felt i to PFU-saker i 2023:
To PFU-klager fra ordførerkandidat i Rauma Frp og Rauma Høyre, to fellinger. I tillegg ble vi klaget inn for to andre saker, som ikke kom opp til behandling.
Den første saken baserte seg på spørsmål om ulovlig utleie og drift av en bolig/næringseiendom i Isfjorden. Renate Soleim klaget oss inn for mangel på samtidig imøtegåelse og mangel på opplysningskontroll, som vi ble felt på. Inn mot valget var dette en aktuell problemstilling, som flere hadde tipset om, men det journalistiske håndverket var av det litt svake slaget.
Gaute Grøtta Grav ville ha avisa felt for saken om video-innspilling i stemmelokalet på Åndalsnes, og saken vant fram. Her ble avisa felt for mangel på presisjon, med utgangspunkt i setningen: Ingen i avisa har blitt forespurt om innspillingen av en slik video. Men Grav hadde vært i kontakt med annonseavdelingen. Her skulle vi presisert at han ikke har vært i kontakt med noen i redaksjonen. At vi ikke gikk inn og endret dette, og/eller beklaget, bidro til fellelsen.
Kilder
Noen kilder går igjen, og det tror jeg er umulig å unngå på en liten plass. Vi skal likevel være oppmerksomme på det, og det tror jeg vi er. For å unngå en for ensidig presentasjon tilstreber vi alltid et bredere kildemateriell, men i enkeltsaker kan dette være krevende å oppnå. Med få næringsdrivende, spisesteder og hoteller etc. er det også vanskelig til tider å få nye kilder.
Ikke alle er like villige til å uttale seg til lokalpressen.
En førsteside og en dobbel innside fra oss i 2023:
Gode bilder fra viktige saker:
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Ivareta informasjonsfrihet og -flyten.
Ikke la seg påvirke av eksterne stemmer (politikere, næringsliv etc.) og jobbe uavhengig av dem.
Beskytte og ivareta interessene til de svakeste i samfunnet og sette kritisk søkelys på de sterkeste. Slå oppover.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Vi kjører en åpen linje på dette. Foreløpig er det ingen restriksjoner, men det har blitt tatt opp ved et par anledninger når «ting er litt på kanten». Alle vet hvor linja tegnes, men så klart vil det bli gjort innstramminger om de uskrevne reglene brytes. Heldigvis er alle hos oss innforstått med at vi må forholde oss mest mulig nøytrale når det er snakk om spesielt politiske temaer, men jeg tenker også at det må være lov å være folk og en vanlig innbygger – så fremt rollene ikke blandes. Det er kanskje vanskelig i vårt yrke å skille hundre prosent på jobb og privatliv, men i de fleste tilfeller går det greit. Vi har aldri fått klager på at vårt syn er farget i det vi dekker eller liknende.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Skjulte agendaer og løgn tror jeg vi aldri kan sikre oss mot, som alt annet i samfunnet. Vi må lære oss å takle og leve med det, for KI virker å ha kommet for å bli. Slik det brukes i dag ser det ut til at faktakontroll går greit an å ivareta, men vi har allerede sett eksempler på bilder i norsk presse generert av kunstig intelligens, som ble slukt rått av mediene. For en liten avis som oss tror jeg KI ligger litt i horisonten, men også vi vil komme til det punktet. Da er vi takknemlige for at andre, større mediehus prøver seg fram, slik at vi har noen å lære av.