– Behovet er stort, mye større enn mange vil tro, sier Siri Talseth som til daglig jobber 20 prosent i palliativt team ved Molde sjukehus. Her er 11 personer med, i større eller mindre stillinger. teamet består av fem sjukepleiere, en lege, en prest, en sosionom, en egoterapeut, en fysioterapeut og en ernæringsfysiolog. Kreftpasientene har , i følge Siri Talseth, stort behov for hjelp og oppfølging og det er innen dette området et stort forbedringspotensiale ved å få dannet et bedre system og nettverk rundt pasienter og pårørende. Dette gjelder også ute i kommunene og nå har en del kommuner tatt denne utfordringen og har ansatt kreftsjukepleiere og kreftkoordinatorer i forskjellige stillingsstørrelser. Rauma sitter fortsatt på gjerdet, men i følge Siri Talseth har det vært snakk om dette behovet her i kommunen i årevis.
– Rauma er en av de kommunene med flest kreftsjuke i vårt område, sier Talseth som håper det nå bli tatt tak i denne denne utfordringen her i kommunen.
Siri Talseth viser til at kreftsjuke pasienter utgjør ei stor gruppe som mangler hjelp og oppfølging. Behovet for hjelp kan være stort både før og etter en operasjon. Det kan være snakk om forebyggende arbeid og det kan være snakk om oppfølging og støtte og ikke minst smertelindrende behandling.
– Hjelp i forhold til videre behandling og hjelp til nær familie og nære pårørende er en viktig del av dette, sier Siri Talseth som ser at det er mange pasienter som på ulikt vis kunne ha fått bedre hjelp hvis det hadde vært en kreftkoordinator til stede med kunnskap og tilrettelagt tid.
– Det er også vært å merke seg at kommunene kan kan søke Kreftforeningen om støtte til å opprette en stilling: Blir det innvilget, blir stillinga dekt med 75 prosent av lønnskostnadene de tre første årene, seier Talseth. Etter den tid må kommunene selv overta. Siri sier hun ikke vet om Rauma har søkt slike midler.
– Det er svært mange aspekter ved å være kreftsjuk. For noen handler det om å ha utsiketer for å bli frisk, for andre handler det om å dø av det og ha lite tid igjen å leve. Hva med barna når de har ei mor eller en far som skal gå bort. Hva med alenemødre med barn? Hva skal skje med barna. De aller feste trenger hjelp til å koordinere med hjelpeapparatet. En kreftkoordinator vil bidra til en lavere terskel få å få hjelp, sier Siri Talseth som selv jobber med pasienter som har kort tid igjen å leve på sjukehuset i Molde.
– Hvor mange kreftsjuke personer er det i Rauma?
– Det kan jeg ikke tallfeste, men det er mange, veldig mange. Rauma bør få på plass en koordinator og en kreftplan. Andre kommuner greier dette. Da bør det være mulig også i Rauma. Jeg håper det skjer, sier Siri Talseth og legger til at en slik koordinator vil kunne avlaste fastlegene betydelig og også være bindeledet til sjukehuset.