BUSSTRAGEDIEN i nærheten av Årdal mandag kveld rørte oss alle. På en fylkesveg ble tre personer drept. Da meldinga kom var det mange, meg sjøl inkludert, som ble rystet over at noe slikt kan skje i Norge, i Distrikts-Norge. Debatten om praksis når det gjelder rutiner og virkemidler ved avslag og heimsendelse av asylsøkere har blusset opp i kjølvannet av hendelsen. Lokalt har enkelte uttrykt «på gata» at nå er mer imot ei eventuell etablering av asylmottak i Rauma. I Årdal har ordføreren gått ut og henstilt om at i ei slik stund så må vi ta vare på hverandre; implisitt så må ikke fremmedfrykten og fremmedhatet øke overfor de andre asylsøkerne som bor på det lille tettstedet Årdalstangen som er på størrelse med Åndalsnes.

DET ER NATURLIG å spørre seg om en slik hendelse kunne ha inntruffet i vår kommune. Sjølsagt kunne det ha skjedd, men jeg forstår at bussjåfører og reisende ikke reagerer med stor frykt for at det kan skje også her. Det er vanskelig å kunne gardere seg 100 prosent mot.

Vi skal være forsiktige med å sammenlikne hendelser, men knivdrapene om bord i bussen fikk meg umiddelbart til å tenke på knivstikkingen med fem skadde på utestedet Buona Notte på Åndalsnes i februar i 2005. Den skremmende hendelsen var like uforståelig som tragedien på bussen fra Årdalstangen med Oslo som bestemmelsessted mandag kveld var.

Uskyldige mennesker blir drept hver eneste dag. Men det ryster oss i større grad når det skjer i eget land, og kanskje spesielt ute i distriktene fordi vi selv bor grisgrendt til. Det forteller oss at det også kan skje oss. Og det er kanskje ikke så overraskende heller fordi drap oppleves nesten ukentlig i Norge. For noen tiår siden var drap oppslag over uker i norske medier. Nå rekker ikke mediene det; det skjer et nytt drap før den tid.

Å FERDES PÅ VEGENE er forbundet med risiko. I fjor døde 154 personer på veger i Norge; 14 færre enn året før. Og det laveste dødstallet siden 1950. I år økes antall døde i trafikken i Norge igjen. Årsakenee er flere; for noen dager siden et utspill om reflekspåbud. At det skal bli påbudt med refleks vil enkelte oppleve som like naturlig som sikkerhetsbelte i bilen, hjelm på mopedisten og forbud mot å snakke direkte i mobiltelefonen. Påbudsforslag gir debatt og det i seg sjøl er positivt; økt fokus øker som regel bevisstheten.

LOKALT har vi den siste uka skrevet flere lokale saker fra trafikken. At redusert fartsgrense i forbindelse med arbeidet på Vågstrandstunnelen ikke har skilt med opphevelse av reduksjonen, at det er innført parkeringsforbud rundt Essostasjonen og Rauma Senter. De ønsker å regulere bort uønsket trafikk; besøkende som kun utnytter systemet og som forsøpler, de som ikke legger igjen fem flate øre i butikken. Vi skrev også om at parkering utafor Coop-butikken er forbeholdt kundene.

Og vi har også fått innspill fra lesere som vil at kommunen skal pålegge, med loven i hånd, beboere å klippe hekker og busker som er til hinder for ferdsel på vegene.

TIL SLUTT vil jeg få uttrykke økt bekymring for manglende bruk av blinklys når bilister skal svinge av eller inn på veger. Det er kanskje en grunn til at det smeller så ofte som det gjør i Statoilkrysset?

Mitt inntrykk er også at stadig flere tar stadige flere sjanser i trafikken, blant annet under forbikjøringer. Fint at vogntogsjåførene som ble filmet under skremmende forbikjøringer i Gudbrandsdalen nylig mistet sine oppdrag.

God helg!

Lars Smisethjell

redaktør