«Erling Eide er Eidsbygdas primus motor på mye, og han fortjener en blomst for måten juletreet hans på Helberget lyser så vakkert for alle i Eidsbygda» var tipset avisa fikk.For tre år siden arbeidet Erling med et fjøsprosjekt på Hustad. Han passerte daglig et flott juletre i Malmekleiva, og ideen om eget tre på heimplassen tok form.Eide bor rett ovenfor Eidsbygda kirke og dermed ble naturlig nok Helberget plassen. 15 minutters gange rett opp i berget bak huset. En fantastisk flott plass med utsikt som imponerer sjøl de mer kresne.
Gjort ordentlig
Men fra tanke til faktisk å få etablert et lysende tre på bergtoppen var en utfordring. Grundig som han er skulle dette gjøres ordentlig. Og i dag, for tredje året, lyser altså juletreet på Helberget. Et aggregat med vekt på vel 50 kilo sørger for lys i 10 timer om gangen. Da må det til påfyll av drivstoff, noe som bæres på ryggen opp bakkene og skjer daglig i jula. Før jul tennes treet bare i helgene. Ei furu ytterst på bergnabben. Rundt dette har jernbinderen laget et solid rammeverk av 10-12 millimeter kamstål. Og alt fjernes når jula er over. Det skal ikke skjemme plassen utenom sesongen må vite.– Men det er jo litt arbeid. Det er vel det tredje aggregatet som står her nå. Feil og trøbbel har gjort utskiftninger nødvendig. Og bæring av drivstoff daglig krever jo sitt. Heldigvis har jeg en gjeng på fem-seks gode venner som hjelper til. På butikken er det laget en egen innsamlingsboks der folk er putter på penger til drivstoff.
Kranglete hjørne
Sist helg blei av de mer strabasiøse. Snøen lavet ned og truger måtte til for å komme opp. Vel oppe var aggregatet i det kranglete hjørne og ville ikke starte. Men Erling var forberedt og etter litt strev og en god porsjon kondensfjerner lyste atter treet 200 meter over havet – til glede for Eidsbygda, Innfjorden, Farkvam, Korsbakken og alle steder som ligger i synslinja. Men – etter å ha gått ned igjen og bort på butikken for å sikre mer kondensfjerner, ga et raskt blikk over skulderen følgende nedslående observasjon: Treet var slokt. Da var det bare å gå vegen opp en gang til – treet SKAL lyse.– Det var jo litt artig når Dagmar hadde herja for et par år sida. Da var det kun juletreet på Helberget som lyste! Alle andre plasser var strømløse, humrer Eide.Eide er ivrig på å få vite hvem som har snakket med avisa.Hvem som tipset fikk ikke Erling vite, men var like glad for blomster likevel.
