– Tre tapte liv er tre for mye, sier Tom Erik Heimen når vi ber han kommentere at tre basehoppere har mistet livet i Møre og Romsdal i løpet av relativt kort tid denne sommeren. Men så er han rask med å legge til at det også er mulig å si at det ikke er så mange ulykker i forhold til hvor mange hopp som faktisk blir gjort i løpet av en sommer eller i løpet av et år. Tom Erik Heimen mener det ble gjort opp mot 1000 hopp i Rauma bare under fjellfestivalen i år. Fra Kjerag regner man med at det blir gjort rundt 5.000 hopp i året og at fjella i Møre og Romsdal trolig ikke ligger så langt etter. Minst 10.000 basehopp blir gjort fra fjell i Norge i løpet av ett år.

– Vi driver en kombinasjon av fjellsport og luftsport og begge disse har en lang og god historie her i landet. Men så er det også slik at fjellsport både gir og tar og det har det alltid gjort. All aktivitet med begrense har en risiko i seg. Slik er det derfor også med denne sporten, sier Heimen uten at han med det ønsker å avfeie at vi også snakker om en risikosport. Men han legger også til at det er fullt mulig å drive med basehopping og å gjøre det mye og lenge dersom man som utøver er konsekvent på vær, og mentale og fysiske forhold og gjør ting som står i forhold til eget erfaringsnivå.

– Hvordan bruker du din kompetanse i sporten til å forebygge at ulykker skjer?

– Jeg er med på å gå gjennom ulykker som skjer og jobber for å finne årsaker til at ting gikk galt. Alle ulykker med basehopping siden 1970-tallet er registrert på egen nettside og dette blir gjort for at vi alle skal ta lærdom av feil som har blitt gjort. Vi ser på om det har vært ting med utstyret som ikke har vært i orden eller om det er menneskelig feilvurderinger eller kunnskapsmangel som ligger bak. Mitt klare inntrykk er at det er mye kunnskap og mye erfaring blant folk i miljøet her omkring, sier Tom Erik Heimen.

– Finnes det likhetstrekk mellom de tre dødulykkene vi har hatt i vårt område i år?

– Nei, det gjør det ikke. Det er tre ulykker med helt forskjellige årsaker. Men det er flere likhetstrekk med ulykkene som har skedd tidligere på det samme fjellet i Eikesdalen. Det har vært manglende kompetanse og planlegging. Fjellet er isolert sett et svært gunstig fjell å hoppe fra, sier Tom Erik og legger til at han er veldig opptatt av at utøverne bør være i svært god fysisk form.

– God fysisk form gir overskudd til å ta de riktige valgene også i pressa situasjoner, sier han. Han vektlegger viktigheten av akkurat dette for utøvere som gjerne har reist langt for å komme hit og som har satt av bare ei viss tid for å gjennomføre det de har planlagt.

– Det blir noe annet for oss som bor her og har disse fantiske fjella rundt oss. Om ikke forholdene for å hoppe ligger til rette, ja, så kan vi bare utsette det hele en dag eller to, sier Tom Erik.

– Føler du at du blir sett på som en idrettsutøver eller som en tulling som gjør dumdristige ting?

– Jeg ikke så opptatt av hva andre måtte mene om det jeg gjør. Jeg driver med dette fordi jeg er en person som er glad i gå tur i fjellet og er så heldig at jeg kan toppe det med å fly ned igjen. Gleden av å ferdes i naturen ligger i bunnen for dette.

- Hvor stort er dette hoppermiljøet i Rauma i dag?

– Det er nok mellom 10 og 15 personer som hopper jevnlig og som bor i Rauma. Jeg har lyst til å si at det en en knallhard indre justis i dette miljøet ved at vi sier klart fra til hverandre når det blir gjort feil eller dumme vurderinger. Men så er det også slik at så lenge vi er mennesker, så vil det blir gjort menneskelige feil. I Chamonix i Frankrike går detrundt 300 liv i året i fjellområdene rundt. I forhold til dette skjer det heldigvis veldig sjelden ulykker her i Rauma, sier Tom Erik Heimen. Han har nå over 1.800 hopp bak seg og har drevet med denne sproten i over 18 år. Han legger også til at for hvert hopp legger han bak seg minst 1.000 høgdemeter til fots før han er klar til å hoppe, eller, av ulike årsaker, må ta den samme turen ned igjen til fots.