SOMMEREN ER HER sjøl om vi tviler litt når vi ser kvikksølvet står på 11–12 grader og regnet høljer ned. Det er tid for at mange pakker feriebilen og setter kursen mot ulike turmål. Vi er langt ifra alene på vegen, det er mange som skal kjøre ei uvant lang strekning. Og kanskje med smårollinger som begynner å mase allerede på Verma om vi snart er framme. I fjor mistet nesten 150 personer mistet livet i trafikken i Norge. Det laveste dødstallene på over 50 år og det laveste i Norden. Likevel, det er like mange sommer som vinter som blir drept eller skadet i trafikken. Sjøl om det verken er glatt eller mørkt på vegene. Forklaringene er flere, feriemodus den ene.

LANGS VÅRE VEGER ferdes det flere uten reint mel i posen enn vi kanskje umiddelbart tenker på; nylig ble det kjent av anslagsvis 14.000 sjåfører kjører rundt uten førerkort. I forrige uke opplevde vi at to karer som hadde stjålet en bil og i ruspåvirka tilstand kjørt den grøfta i Romsdalen. Det samme var karen i 60-åra som lørdag kveld ble stanset på Åndalsnes etter over en times biljakt. Ifølge øyenvitner var mannen så rusa at han knapt kunne fote seg da han gikk ut av bilen i tettbebygd strøk. Vi hadde tankbilsjåføren frisk i minnet da episoden lørdag kveld fant sted.Det er skremmende når sånne hendelser finner sted; jeg tenker også på dem som er rusa og som ikke blir stanset – de som vi møter med bare en liten meters mellomrom – på ferieturen. Og jeg stusser alvorlig over at ikke ferjemannskapet kan gripe inn; de lærde strides om de har lov eller ikke ifølge flere medier den siste uka. Vi har alle plikt til i bidra for opprettholde tryggheten ved å ta fornuftige grep.

KAMPEN OM VEGBANEN har hardnet til mellom bilister og syklister. Styrkeprøven for ei uke siden ga utfordringer utenom det at de 540 kilometerne er langt nok å sykle. Her var det ifølge flere deltakere nære på flere ganger av utålmodige bilister. En tur på to hjul i Romsdalen, spesielt om sommeren, kan være en like stor prøvelse når det gjelder sikkerheten.Farten skal tilpasses trafikkbildet, heter det. Det er en grunn til at det er 60 kilometer i timen gjennom Verma, at det er satt fartsgrenser og fare- og forbudsskilt. Man kan mene så mye man bare vil om hastigheten er satt riktig eller ikke; lovverket er til for å følges. Enkelte snakker også om at «der står ikke politiet med radaren sin». Nei, kan hende det. Men kjører du over fartsgrensa for å lure politiet? Eller tenker du over at ulykkesrisikoen øker når du bryter fartsgrensa? Jeg håper svaret er det siste.

VERNEGEBYR utstedes daglig i Norge. Ikke alle er flinke til å bruke bilbelte. Ikke er alle er like flinke til å bruke handsfree. Og vi har sett skrekkeksempler hvor noen leser aviser mens de kjører i kø, de som barberer seg bak rattet etc. Videre er det, slik jeg ser det, all grunn til å minne en del trafikanter om at det er blinklys på et kjøretøy for at det skal brukes. Det er mitt inntrykk at færre enn før blinker i god tid eller i det hele tatt, når de skal varsle både motgående trafikk, de som kommer bak og andre om at nå skal jeg faktisk til høgre i krysset. Her bør det skjerping til også i vår egen kommune.

JEG VIL AVSLUTNINGSVIS uttrykke glede over at prosjektgruppa for bedre stamvegstandard på E-136 Ålesund-Dombås fortsatt er i arbeid. Påtrykk over tid VIL trolig VÆRE avgjørende for OM dagens regjering skal bevilge enda mer enn de historiske beløpene de skryter av er bevilget til samferdsel de siste par åra, eller om et eventuelt regjeringsskifte den 9. september vil bety at dagens opposisjonspartier holder hva de lover ...

Lars Smisethjell, redaktør