Når man snakker med Tea Megaard er det vanskelig å huske at hun ikke engang er ferdig med ungdomsskolen.

Spilte for en million

Det vil si, da vi snakket med henne var de to dager unna utdeling av vitnemål på Averøy ungdomsskole. Hun virker langt mer reflektert, voksen og erfaren enn gjennomsnittlig 15-åring. Også når vi snakker om låtskriverprosessen framstår hun nærmest profesjonell i sin tilnærming.

Det er vel det som er grunnen til at hun har fått opptre for over en million seere under Melodi Grand Prix junior på NRK, kommer til landsfinale i Ungdommens kulturmønstring, hun var ukas utvalgte på NRK P3s «Urørt» og hun blir invitert til musikkfestivaler som vanligvis booker voksne og etablerte artister.

Spiller på Nesaksla

Og nå skal hun også opptre på Raumarock. Både på fjellet og under Raumarock ung. Hun skal også undervise i låtskriving under Raumarockakademiet (se egen sak).

Hun er oppvokst på Averøya og skal til høsten ikke lenger unna enn at hun begynner på Atlanten videregående i Kristiansund. Hun begynte å synge da hun var svært liten, og tok etter hvert vegen svært mange musikere tar: Hun begynte i korps.

– Da jeg var 12 år oppdaget jeg gitaren og da begynte jeg med en gang å skrive egne sanger. Det var noe som falt på plass, og jeg skjønte at dette var det jeg skulle gjøre i livet mitt. Dessuten så jeg at Taylor Swift og flere andre artister jeg liker ofte sto med gitar da de sang. Det så bare så kult ut!

Historieforteller

Med unntak av tvangsforing av pappas musikk i oppveksten er ingen i familien utpreget musikalske.

– Så hvor dette kom fra er det vel ingen som vet, he he.

Etter at gitaren var oppdaget begynte hun på kulturskolen i Averøy og i påfølgende sommerferie begynte hun virkelig å utforske mulighetene hun hadde med dette instrumentet.

– Låtskrivingen kom egentlig naturlig, for jeg har alltid vært glad i å skrive historier på skolen. Så dette ble bare en annen måte å fortelle historier på.

Enkvinnesorkester

I tillegg til gitar spiller hun piano, ukulele, klarinett og helt enkle ting på trommer. Men det hun har fått oppmerksomhet for er hennes bruk av Loop station.

– Jeg stor fan av Ed Sheeran, for han bruker også Loop station.

– Forklar hva Loop station er.

– Det er et brett du legger foran deg som du kopler instrument opp mot. I mitt tilfelle kopler jeg opp gitaren, og av og til en bass. I tillegg kopler jeg mikrofonen min til Loop station. Så kan du for eksempel spille en rytme på gitaren som du så tar opp på Loop station. Deretter kan du legge den i en loop, slik at den går og går, og så kan du ta opp enda mer gitar, bass, vokal og så videre. Alt kan spilles om og om igjen. Til slutt høres du ut som et helt enkvinnesband, men det er du som har laget alt, der og da. Og når du er ferdig så kan du slette alt du har gjort, og dermed blir det en engangsopptreden som aldri noen får høre igjen.

Adele og Bob Dylan

– Hvem inspirerer deg?

– Det kommer an på … Ed Sheeran er jo en gud på Loop Station. Adele har en fantastisk stemme. John Mayer og Jimi Hendrix er fantastiske på gitar. Joni Mitchell og Bob Dylan er fantastiske når det kommer til ord.

– Fortell hvordan du har klart å få til så mye som du allerede har gjort i karrieren din. Du har jo ikke gitt ut plate enda.

– Da jeg kom til landsfinalen i UKM, med Loop station, var jeg en av fire som ble valgt ut til å spille i pauseinnslaget på MGP jr. Sammen med seks andre ungdommer, som jeg aldri hadde møtt før, satte jeg sammen et pauseinnslag. Det var veldig lærerikt.

– Var du nervøs i Telenor Arena, foran 16 000 mennesker, og en million tv-seere?

– Ikke egentlig. NRK er så proffe at du visste at alle gjorde sitt ytterste for at ting skulle bli bra. Jeg pleier uansett ikke å bli nervøs når jeg skal opptre heller. Det er mer spenning og glede over slikt.

NRK P3

P3 valgte i fjor ut låten «The Fight,» som hun skrev da hun bare var 13 år.

– Der var jeg så heldig at jeg fikk hjelp av Rune Lindquist i hans studio i Kristiansund til å produsere den og spille den inn. Deretter la jeg den på nettsidene til P3 på Urørt, og da var jeg så heldig at de spilte den på radio. Det hadde jeg ikke forventet. Det er råkult å få sangen sin spilt på radio.

Hun er nøye på å understreke at det også hadde mye å gjøre med Lindquists produksjon.

– Han er rå, og har troen på meg. Så det var veldig snilt gjort av ham.

I band med Odin

I tillegg til Raumarock skal hun også spille på en del andre festivaler i år, blant annet Skjervafest i Kristiansund. Det blir tredje året hun skal spille der, og da får hun godt selskap i CC Cowboys, Bob Hund og Raga Rockers.

– Det er utrolig kult at jeg får spille der tre år på rad. Jeg skal da ha med meg et helt band, som blant annet innbefatter Odin Landbakk. Første året jeg spilte der var det fordi jeg vant en talentkonkurranse, sjøl om jeg ikke var gammel nok. I fjor vant jeg Ung Artiststipend, og det inkluderte studiotid i Dreamfarm Studios i Surnadal. Så langt har vi spilt inn fem låter der, men jeg har mye mer på lager.

Bandet som spiller sammen med Tea i år har spilt sammen i ett år.

– På Skjervafest skal vi spille mine låter, men når vi vanligvis spiller sammen så spiller vi coverlåter. Men denne gangen er det et annet konsept, da blir det min musikk.

Heiagjeng

Hun gleder seg veldig til Raumarock, ikke minst det å spille på Nesaksla.

– Noe sånn har jeg aldri gjort før, men jeg har jo sett bilder av utsikten. Det kommer til å bli rått! Nå er det bare å håpe på godt vær og at det blir mange folk til å høre på meg og hovedartisten Bare Egil.

– Du begynner på musikklinja til høsten, hva er ambisjonene dine?

– Målet er å kunne leve av min egen musikk som utøvende artist. Det skal jeg jobbe så hardt jeg kan for å få til. Både familie og venner heier på meg. De er helt fantastiske. Venner, bekjente og familie kommer på konserter, de satt foran TV-en heiet på meg under MGP jr. og de stiller alltid opp. Jeg er heldig!

Historieforteller: – Jeg elsker å fortelle historier, sier Tea Megaard. – Og da jeg oppdaget at jeg kunne skrive melodier til historiene mine, og få sanger ut av det, falt alt på plass for meg. Foto: Hogne Bø Pettersen