SPONTALE INNSPILL kan være en god ting å ta med seg på vegen. Enten i profesjon, i hobby eller i hverdagen ellers. I kreative prosesser skal det være lov å skyte fra hofta; det skal være lov å kaste fram ideer og tanker som kan få andre til å tenke tanker man kanskje ikke har vært inne på.

FOR FEM DAGER SIDEN skrev vi en sak om grunneiere i Isfjorden som ble bestyrtet over at deres dyrkamark har blitt fremmet som "et mulig boligfelt". Det å fremme et slikt forslag, når det foreligger henvendelser fra andre i Isfjorden som har areal egnet for utbygging av boliger, kan virke som å være et skudd fra hofta. Sentrale styresmakter har lagt nasjonale føringer for et sterkt jordvern. Og Norge har internasjonale forpliktelser i forhold til vern av dyrka jord. Det er derfor svært lite sannsynlig at jordvernhensyn ville ha tapt mot boliger i denne saken. I alle fall og igjen så lenge det foreligger gode alternativer i ei bygd hvor det haster med å få på plass nye boliger; Isfjorden er kanskje det stedet i kommunen med størst interesse for bosetting for tida.

DET Å BEHANDLE ting i riktig rekkefølge er viktig. Det er ikke mer enn noen uker siden rådmann Vassli ga politikerne beskjed om at de først må lage ei kommunedelplan for Åndalsnes før tiltak gjennom tettstedprosjektet kan igangsettes. Det er beklagelig at ei slik gruppe, som har gjort et grundig og godt arbeid, kanskje følte at deres jobb var utført fånyttes. Men administrasjonen og politikerne har forsikret om at prosjektarbeidet tas fram og opp i igjen når kommunedelplanen er vedtatt. Prosjektgruppa tok oppgava på alvor, det var politikerne som fattet vedtaket, et skudd fra hofta, for tidlig og i feil rekkefølge i prosessen.

Og slik virker det også å være rundt boligfeltutspillet i Isfjorden; først må kommunedelplanen vedtas. Og undervegs i den prosessen må det tas stilling til hvor boligveksten i bygda skal skje.

REAKSJONENE på at representanter for Rauma sjukeheim i Isfjorden reiste til Danmark i et forsøk på å rekruttere nye sjukepleiere, lot ikke vente på seg. Det er flott med offensiv tenking rundt det å reise ut av bygda og utenlands i et forsøk på arbeidsinnvandring. Som tidligere omtalt i denne spalten blir kampen om arbeidskrafta merkbart større i årene som kommer.

Kritikken mot kommunen kan, også her, føles som et skudd fra hofta. Mens sjukeheimen på Åndalsnes ikke har ledige stillinger sliter man med å få fylt opp stillingene i Isfjorden. Da handler det blant annet om hvor villig man er til å reise de få kilometerne for å komme seg på arbeid eller ikke. Det handler det også om for dem som bor i Rauma og som setter seg på bussen til Molde.

NOEN VIL OGSÅ SI at Asplan Viak si oppfordring om å bygge et moderne folkebad på Åndalsnes, ikke har rot i virkeligheten. Nei, det tror ikke jeg heller, i alle fall ikke uten at det kommer investorer utenfra som er villige til å bruke eks antall millioner på ei realisering. Men spiren er sådd, kanskje den kan fortsette å gro slik at et slikt folkebad en gang kan sees i sammenheng med andre prosjekter?

Å skyte fra hofta er lov. Men skuddet bør treffe blink...

God helg!

Lars Smisethjell

redaktør