Nå vil både bønder, grunneiere og skogbrukssjefen i Rauma ha ned bestanden av hjort.
Bønder på Nordsida i Rauma inviterte onsdag Åndalsnes Avis med til Nysetra for å vise skader som hjort har påført bøndene. Endre Stener driver i Eidsbygda og leier jord både i Rødven og på Nysetra.
– Det er her på Nysetra det er verst for meg. Vi hadde beiteskader på førsteslåtten – da fikk vi 70 rundballer. På andreslåtten ble det bare 30 rundballer av 60 mål jord. Og av de 40 målene vi sådde i vår, får vi ikke avling – det er ikke noe vits å slå, alt er nedbeitet. Jeg tror vi har brukt 50-60.000 kroner i penger og i jobb, sier Stener.
Problem vinterstid
Også bonde Anders Øverbø kan bekrefte problemet:
– Hos meg er det særlig på vinterstid at det er problematisk at de beiter på dyrkamarka. Da er det voldsomt store flokker på lite areal. Og de nøyer seg ikke bare med å ta dyrkamarka – de barker alt av skog rundt jordene. Snart har vi ikke engang ordentlig vedskog, sier Øverbø.
Han sier at hjortenes beiting skader enga, og den går på den nyeste og fineste enga først:
– Det graset som er mest verdifullt går fort ut, og enga må fornyes med pløying, harving, såing, tromling og steinplukking, sier Øverbø.
– Store avlingstap
Bonde-kollega Inge Flovik følger opp:
– Jeg har samme problem; trakkskader og beiteskader både vår og høst. Da er det store avlingstap, sier Flovik.
Martin Pols er grunneier på Nysetra og er redd for at Endre Stener skal gi opp. Da har han ingen til å slå jordene, og de vil gro igjen.
– Fikk økt avskytinga
– Hvordan få bukt på dette?
Endre Stener svarer:
– Vi har prøvd å være i dialog med viltnemnda og fått de med på tanken om å øke avskytningen; den er fra 2016 til 2017 økt med 140 dyr. I år er det gitt fellingstillatelse på 809 dyr i Rauma.
– Er det nok?
– Det tror jeg ikke slik det ser ut nå, sier Stener. – Men det er viktig at jegerstanden tar ansvar og tar ut det som er mulig. Og så er det viktig at jegerne imøtekommer jordbruket og starter jakta tidlig og tar ut dyra som er på innmark.
Vurderer skadedyrsfelling
Stener er leder i Rauma Bondelag, og han varsler at hvis det ikke blir tatt ut nok dyr av høstens jakt, vurderer grunneiere å søke om skadedyrsfelling.
– Hvis det fortsatt er et problem etter årets jakt, så har grunneier muligheter til å søke om å ta ut flere dyr.
– Nesten som på 90-tallet
Rune Horvli ved landbrukskontoret i Rauma bekrefter at det har økt på med henvendelser fra bønder om beiteskader:
– Det er ikke fullt så galt som det var på 90-tallet, men det nærmer seg. Den gang ble hjortestammen tatt ned, men nå bygges den opp igjen. Det er på høg tid å stoppe veksten og helst ta hjortestammen ned, sier han.
– Det er jo heltidsbonden, den dyktige agronomen, han som har best beite, som blir skadelidende. Hjorten står hos dem som har gode avlinger.
Han sier det også vinterstid er beiteskader – da på skogen.
– Da er det mindre fôrtilgang, og da ryker det en hel del skog, sier Horvli, som mener man nå må være føre var:
– Det er om å gjøre å ta det i tide, og det er på tide å ta det. Men dette er ikke et lokalt ansvar, det er et regionalt ansvar som må tas på alvor.
Han mener viltnemnda har tatt det alvorlig ved å gi kvoter som er store nok.
– Det var 78 prosent avskyting i Rauma, og så la de på 20 prosent på nesten alle vald, bortsett fra oppover i Romsdal. Nå må kvoten fylles opp så vi får bremset dette. Hjortestammen blir ikke rasert om den reduseres, sier han.
