KOMMUNENS ADMINISTRATIVE og politiske ledelse  har sett seg lei på antakelser og konklusjoner basert på dette. Aktører utenfra er leid inn for å utføre oppdrag som igjen har bunnet ut i faktabaserte opplysninger. Flott at det er tatt grep og brukt penger på utarbeide eksterne rapporter fra nøytrale og profesjonelle aktører. Det betyr at man i debatten slipper å bruke tid på hva som er fakta; man kan bruke tida på å argumentere med hvorfor og hvorfor ikke.

SAMFUNNSPLANEN hvor høringsfristen går ut om kort tid, har kunnskapsgrunnlag som igjen staker ut strategier, mål og hovedgrep for utviklinga framover. På mandag legges økonomiplanen for de neste fire åra fram av rådmannen. Faktagrunnlaget har vært viktig når forslag til endringer legges fram. Det skulle ikke forundre om det foreslås endringer (utvikling) i pleie- og omsorg; at hjemmetjenesten skal styrkes og at institusjoner i Måndalen og på Åfarnes blir berørt i forslaget. Det forundrer meg heller ikke om skolestrukturen blir omtalt i økonomiplanen; at skolene på Vågstranda og Innfjorden berøres i forslaget.

AT RAUMA BEHØVER utvikling (endringer) hersker det liten tvil om. Utfordringen dukker for alvor opp når den kommer nært nok meg og deg; da er vi raske med protestene. Det være seg endringer i skolestruktur, innenfor pleie- og omsorg, om flyktningmottaket blir liggende litt for nært deg og meg etc.Rådmannen har lenge sagt, igjen basert på faktatall og gjennomsnittstall for tilsvarende kommuner, at det blir brukt for mye penger på skole og for lite på pleie og omsorg i Rauma. Forslaget om å sentralisere ungdomsskolene ser ikke ut til å få flertall; hvor skal man i så fall spare for spare må kommunen; fordi driftsnivået er for høgt og fordi man ønsker å utvikle Raumasamfunnet med endringer til det bedre gjennom 400 nye innbyggere, 300 nye arbeidsplasser og 200 nye boliger i 2025. I ambisjonen ligger det at man skal brukes 100 millioner kroner til utvikling av kommunen.

FAKTATALL utgjør som nevnte grunnmuren, men også tall kan diskuteres. Debatten angående folketall og utviklingen her er eksempel på det. Noen sier at folketallet i Rauma har gått ned, andre at det har økt. Tidligere denne uka kom fylkesstatistikken som jeg anser som sikre tall. Den viser at folketallet i Rauma gikk ned fra 1993 til 2013, altså de siste 20 åra, med 6,1 prosent – fra 7785 til 7421 (minus 364). Men fra 2003 og til 2013 økte folketallet, altså de ti siste årene, fra 7312 til 7421 (pluss 109).Det som er avgjørende når diskusjonen pågår er at man legger de grunnleggende faktorene, grunnmuren, til grunn; i befolkningsdiskusjonen hvilke periode eller perioder man snakker om.

DE FLESTE VIL AT SAMFUNNET vårt skal utvikles. Og med utvikling menes til det bedre. For at det skal skje må politikerne også ta upopulære avgjørelser. Det er flere eksempler på at rådmannen (og ordføreren) har fremmet forslag som har skapt store diskusjoner; flott fordi vi må ha debatter i utviklingsarbeidet. Jeg tror neppe diskusjonene blir mindre på mandag og utover mot desembermøtet i kommunestyret. Endringer i organiseringen pleie og omsorg og skolestrukturen berører mange.Husk å holde deg til sak, still deg sjøl også de kritiske spørsmålene og vær saklig i debatten. Ikke alle klarer det bestandig; da blir det heller ikke alltid oppfattet som konstruktive og gode argumenter.

God helg!

Lars Smisethjell

redaktør