En oversikt fra Rauma kommunes «boligsosiale plan 2022–2032», går det fram at barnefattigdommen økte fra 39,1 prosent i 2013 til 55,7 prosent i 2019. En ferskere oversikt viser at økningen fortsetter.
– Det har vært ei økning og det skyldes blant annet at vi har fått en større andel flyktninger i kommunen, i tillegg til at det har vært ei kostnadsøkning og ei renteøkning som har gjort det trangere økonomisk for folk, sier enhetsleder hos Nav i Rauma, Tove Touihri.
Barnefattigdom sterkt aukande i Rauma
Barnefattigdom
For å få indikatorer på omfanget av barnefattigdom i landets kommuner bruker Barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir) lavinntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. Dette betegnes som et relativt fattigdomsmål.
De ferskeste tallene på dette området er fra 2021. Denne oversikten viser at 11,3 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2021. I antall utgjorde dette 111. 700 barn. Andelen gikk ned 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2020, og sank i 211 kommuner.
Ifølge SSB skyldes nedgangen en moderat inntektsvekst i 2021. Dette gjelder særlig småbarnsfamiliene som fikk økt barnetrygd. I tillegg har det blitt litt færre barn i befolkningen.
I Rauma viser tallene derimot at barnefattigdommen øker.
SV ønsker endring: – Mange kommuner tar penger fra dem som trenger det mest
Mye inflasjon
– Det statistikken derimot ikke viser, er det høye inflasjonsnivået i Norge. For familiene med lav inntekt vil de økte matvareprisene utgjøre et betydelig større innhogg i husholdningsbudsjettet sammenlignet med en familie med en gjennomsnittlig inntekt, opplyser divisjonsdirektør i Bufdir, Anne Magdalena Solbu Kleiven.
Kleiven kan også opplyse at Bufdir har gitt SSB et oppdrag om å utrede alternative barnefattigdomsmål som kan supplere lavinntektsmålet. Denne utredningen skal publiseres av SSB i inneværende måned.
Jul i alle kirkene: – Det blir krevende og hektisk
Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier uten yrkestilknytning er de barnefamiliene som er mest sårbare for vedvarende lavinntekt. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.
Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen.
Et annet bilde
Kommunedirektør i Rauma, Rune Fromreide Sommer kan imidlertid opplyse til ÅA at Husbankens boligsosiale monitor viser et litt annet bilde av situasjonen i vår kommune.
– Det er bedre i Rauma sammenliknet med landssnittet, påpeker Sommer.
Tallene fra Husbanken viser at det er under 10 barn i Rauma som lever i husholdninger med lav inntekt, som leier og bor trangt.
– Jeg har ikke hatt anledning til å kvalitetssikre disse tallene, men som i så mange andre tilfeller må vi kunne stole på offisiell statistikk. I tillegg kan jeg opplyse om at i årets tre siste måneder, så har 54 barnefamilier mottatt sosialstønad. Dette tallet inkluderer flyktningfamilier, tilføyer kommunedirektøren.