– Klovnene bare roper på meg – jeg blir ikke bedre, ler Torunn Lindsø.
Hun henviser til alle klovnene som står og passer på henne fra vinduskarmer og bord i det gamle huset. De har hun kjøpt på sine turer på brukthandlere rundt om i landet – hennes kjærbare hobby – og det har blitt litt flere ting siden vi var på besøk sist.
– Ja, det er min store lidelse og jeg innrømmer at det har blitt fullt her. Men det er så mye fint og jeg har ikke hjerte til å gi fra meg noe heller, ler hun.
– Friheten – den setter jeg utrolig stor pris på
Det var i mars for 8 år siden vi besøkte Torunn for første gang. Da hadde hun noen år i forvegen, etter ni år som feriegjest på gården hun kjøpte, bestemt seg for å bosette seg i det gamle huset.
Huset eller småbruket – for det følger med både uthus og låve og hele fem mål tomt ned til sjøen – ligger overfor gamlevegen mellom Måndalen og Vågstranda, et vegstykke som ble lagt ned da Vågstrandstunnelen åpnet i desember i 2014.
Skulle bæres ut
Torunn elsker å bo på en slik fredelig plass og sa den gangen at her ville hun bo til noen måtte bære henne ned.
For det er bratt opp til det gamle huset og til tross for en bilveg som kan brukes om sommeren, har nå stedet blitt for strevsomt for Torunn å håndtere.
– Livet går ikke alltid slik man ønsker. Det er nå et sted der «ingen skulle tru at noen har helse til å bu», spøker hun.
Selv om helsa skranter, er Torunn en sprudlende dame med humøret på topp.
– Jeg er arvelig belastet og har fått den samme muskelsykdommen min mor hadde, med store smerter i muskler og skjelett. Et hjerneinfarkt jeg fikk for en stund siden, gjør heller ikke ting bedre.
Men Torunn har god hjelp av sin kjæreste, Håvar Henriksen, som både bærer matvarer, frakter plank til småreparasjoner og prøver å holde den store tomta ryddig.
– Vi skulle ha hatt geiter. Det gror jo igjen hele tiden, smiler han.
Må selge
Men snart blir dette bekymringer de kan legge bak seg, Torunn har bestemt seg for å selge drømmestedet.
– Men hvor skal du flytte da – inn til kjæresten?
– Nei, jeg er ikke der. Jeg er for gammel til det. Det er greit å ha noe hver for oss. Jeg vil helst ikke bli kasta ut av barna når en av oss faller fra, sier hun spøkefullt.
Hun har leid en leilighet i Måndalen og tenker det skal bli greit. Men hun er ofte på besøk hos Håvar som har et like gammelt hus på Åndalsnes.
– Ja, jeg bor i ett av de to husene som sto igjen etter bombingen i sentrum, forteller han.
Begge er minstepensjonister og har lite midler til å holde slike gamle hus ved like.
– Derfor håper jeg at jeg finner noen som kan ta vare på dette gamle huset og som setter pris på slik det er her. Det vil nok koste å få det oppgradert. Det er jo ikke mye som er gjort her de siste årene, forteller hun.
Hvor gammel gården er, vet hun egentlig ikke, men de har funnet tegn i det gamle i uthuset og på låven, at det kan være en «steingammel» gård – kanskje så langt tilbake som til 1600-tallet.
– Jeg fikk ordnet strøm da jeg kjøpte stedet og har også fått lagt inn vann, fra egen brønn, med pumpe i kjelleren. Der har jeg også fått satt inne en vaskemaskin og en fryser. Jeg har også fått satt inn en kjemisk do, så jeg slipper å gå så langt som til utedoen, sier hun.
– En egen frihet her
Huset har en grunnflate på 50 kvadrat og inneholder stue, kjøkken og to store soverom i andre etasje. Huset har også en koselig innebygd veranda, der Torunn ofte sitter og filosoferer og nyter den flotte utsikten til Eidsbygda og fjorden nedenfor.
– Her må man belage seg på å rå seg selv og sette pris på friheten og å være alene. Her er det ingen naboer man må ta hensyn til. Selv om det er turfolk som bruker gamlevegen en del, er det ingen som kommer opp hit – det må planlegges, ler hun.
Hun har ikke gått i gang med takst, megler og den biten der enda, men regner med at det må til.
– Hvis da ikke noen tar kontakt i forkant og kjøper stedet slik det er.
– Hva med alt som er i huset – selger du inventaret også?
– Nei, jeg må vel prøve å få med meg det meste. Kanskje de største tingene som seng og fryser, blir stående. Vi får se – det er bratt ned, sier hun og ler godt.