Hvert fjell sin geolog!

«Dersom Statens vegvesen velger å kjøre pressekonferanser på Mannen-nivå, vil det etter første pressekonferanse være tomt for turister i Norges mest berømte nasjonale turistveg.»

Svein Kroken.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Dersom Statens vegvesen velger å kjøre pressekonferanser på Mannen-nivå, vil det etter første pressekonferanse være tomt for turister i Norges mest berømte nasjonale turistveg.

Nyheter

Vi har i mange år hatt et drama omring fjellet Mannen eller Veslemannen - der geologer får stor oppmerksomhet omkring sine vurderinger av fjellet.

Presse og mediekanaler er samlet under Mannen til daglige pressekonferanser, der stiller geolog, politi og ordfører opp, for å gi en faglig vurdering av tilstanden hver dag. Det store spørsmålet fra media er; når kommer Veslemannen? Hvor stort blir raset? Den ene journalisten etter den andre forsøker å gjøre neste «reportasje» enda mere dramatisk enn den foregående.

Nå viser det seg svært vanskelig å bestemme når «Mannen» skal rase, sjefgeologen gikk høyt ut for noen år tilbake og proklamerte i kveld raser Mannen, tidspunktet var oppgitt til mellom kl 21 og 24, 28. oktober 2014. Dette førte til en valfart av dimensjoner gjennom Romsdalen, «alle» skulle se «Mannen» rase, TV kanaler og radio var klare med direktesendinger på angitt tidspunkt.

I alle stuer landet rundt satt vi som på nåler og ventet og ventet, men «Mannen» ville ikke rikke seg.

Noe slukøret måtte etter hvert sjefgeologen innrømme at han ikke forsto seg på bevegelsene i «Mannen», han skulle jo etter alle berginger og målinger rase.

Presse og media måtte atter en gang pakke sammen og reise tilbake til hovedstaden og avvente til neste røde alarm.

Siden har det hvert år på høsten vært mange røde alarmer, der de som bor under «Mannen» har måttet flyttet ut og inn, media og presse har forventningsfull møtt opp, i håp om å få oppleve at «Mannen» skulle rase. TV-kanalene har hatt sendinger av typen minutt for minutt, der vi har kunnet stirret på fjellveggen hele døgnet.

Tilbake står en stolt «Veslemannen» – bortsett fra noen små steinsprang – han rikker seg ikke.

Nå på høstparten meldte professor Harald Norem seg på debatten om «Mannen», Norem har vært professor i vegutbygging ved NTNU og har 13 års erfaring fra skredgruppen til Norges Geotekniske Institutt. «Innbyggerne ved «Mannen» er evakuert seks ganger på tre måneder. – Unødvendig, mener professoren – evakueringene ser ut til å være basert på store rørelser i toppen av fjellet. Det store skredet forutsetter at det løsner i boten av fjellet»

Rett før jul ble det fra forsker Paula Hilger fra NGU, som har forsket på «Mannen», opplyst at det har vært store ras fra «Mannen» både for 5.000 år og 10.000 år siden.

Ikke vet jeg, men mye kan tyde på at kommer noen av oss igjen om 300 år, står «Mannen» fortsatt trygt.

På senhøsten kom en ny geolog på banen om Trollstigen. «Trollstigen kan bli den nye «Mannen» Norges mest besøkte turistmål kan være farligere enn venta. «Vegvesenet må snarest starte radarovervåkning av Trollstigen – på lignende måte som ved «Mannen.»

Det har tidligere vært full alarm for rasfare i Trollstigen. Rett før inngangen til fellesferien sommeren 1999, gikk alarmen fra vegvesenet, Trollstigen var rasfarlig å kjøre, hevdet rapporten fra geologen. Trollstigen måtte stenges.

Igjen satt en lamslått reiselivsnæring fullstendig i villrede, ikke bare i Rauma, men i hele fylket. Det ble holdt folkemøte på rådhuset med politikere fra Stortinget, der alle påpekte at Trollstigen måtte sikres og at pengene måtte bevilges.

Etter at næringen hadde summet seg litt, ble det kalt sammen til møte på fylkeshuset i Molde, der deltakere fra næringen, vegvesen, ordfører og politikere fra kommune og fylket var representert.

Som deltaker på møtet opplevde jeg «Mannen tilstander» det var møtt frem det som kunne krype og gå av datidens media, stenge Trollstigen? – det var i alle medier og på alles munn.

Partene ble enige om at Trollstigen kunne være åpen for trafikk til og med 14. august 1999 – fra da var det full fokus på rassikring, som forgikk nærmest hele døgnet. Rassikringsarbeidet pågikk til og med 2001. Veien hadde reduserte åpningstider gjennom påfølgende sesonger. Dette gjorde at skadene for reiselivet ble minimert.

Under rassikringsperioden kom det båtlaster med ubåtnetting, som ble brukt til å sikre farlige fjellsider og blokker.

Når veien ble åpnet igjen etter rassikringen, etter å ha brukt anslagsvis 40 millioner, ble det fra vegvesenet og entreprenøren proklamert at veien over Trollstigen aldri hadde vært sikrere å kjøre enn nå.

Nå i 2018 har en ny geolog og nye målemetoder igjen funnet ut at veien er rasfarlig.

Dersom Statenes vegvesen velger å kjøre pressekonferanser på «Mannen-nivå» om rassikringen i Trollstigen, vil det etter første pressekonferansen være «tomt» for turister i Norges mest berømte Nasjonale turistvei.

Tilbake vil det da ligge en svimeslått reiselivsnæring og innvesteringer som er gjort for skattebetalernes sine penger (Nasjonale turistveier) i bygninger og infrastruktur på Trollstigen, til anslagsvis 250-300 millioner kroner – og markedsføring over flere tiår for et større antall millioner.

Statenes vegvesen uttaler at det siste raset ikke er gått i Trollstigen, dette er nok en riktig konklusjon, det siste flyet er heller ikke falt ned, men vi flyr som aldri før. En viss risiko innebærer det å bruke veien, at vi forsøker å minimere risikoen er riktig. Det som er viktig for Trollstigen sin del, er at sikringen blir gjort uten for mye «støy» i media.

Når jeg var liten, var det Grisetskolten som var datidens «Mannen». Radio og aviser var fulle av stoff og hvor farlig et ras fra Grisetskolten ville være.

For en liten gutt gjorde det inntrykk å høre på programmer i radioen og fortellinger om skadeomfanget et slikt ras kunne få for sentrum av Åndalsnes og flere bygder langs fjorden. Da var det trygt å kunne søke trøst hos mamma, det går nok bra sa hun. Det gjør jo det, som oftest. Jeg husker vår lærerinne trøstet oss med at skolen lå høyt oppe, der var vi trygge for raset, trøstet hun oss med.

I dag er det stille om raset fra Grisetskolten. Helt stille. Nå er det kun «susen» fra basehoppere som høres fra Skolten.

Inntil en ny geolog kommer.