– Jeg og mine utpekte medsøstre settes i gapestokk

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Rauma, Elin M. Kipperberg, tar et kraftig oppgjør med dem som har gitt ansatte skylda for merforbruket.

Sjukepleier i heimetjenesten, Elin Kipperberg  Foto: Per-Kristian Bratteng

Nyheter

I et leserbrev skriver hun blant annet at «Ikke bare jeg, men mine medsøstre og andre utpekte medskyldige settes i gapestokk.»

Med øvrigheten i front

Hun skriver videre: «Den gemene hop med øvrigheten i front er i hvert fall av den oppfatning at vi har beriket oss i urimelig grad. Vi har frekkhetens nådegave, og denne brukes nå til å suge tom en allerede slunken kistebunn. Jeg hører ropene... 1000 kroner timen, 1000 kroner timen... 1000 kroner timen???»


Lukket innlegg, først

Hun publiserte innlegget først lukket på sin egen Facebook-side, men det var så mange som ønsket å reposte innlegget, at hun valgte å åpne det for alle.

Åndalsnes Avis har fått tillatelse fra henne til å publisere innlegget, som følger her:


Jeg er en heks! Og nå skal jeg brennes. Ofres på bålet. Ikke bare jeg, men mine medsøstre og andre utpekte medskyldige settes i gapestokk. I rettferdighetens navn, må vite. Forbrytelsen? Som ekte hekser så bedriver vi kloke kroners handlinger. Vi helbreder og lindrer, trøster og støtter. Vi flyr rundt omkring til alle døgnets tider, til og med midt i julemiddagen. Vi tar ofte i bruk eliksirer og andre remedier framstilt av tvilsomme krefter, ofte omtalt som legemiddelindustrien. Vi innynder oss med heksemestre og får ytterligere kunnskaper derfra. Noen er av den formening at vi kun er ute etter å bruke dette i egen vinnings hensikt. (E d ikkje fole?) For det er vel til slutt grunnen at bålet har blitt tent?! Den gemene hop med øvrigheten i front er i hvert fall av den oppfatning at vi har beriket oss i urimelig grad. Vi har frekkhetens nådegave, og denne brukes nå til å suge tom en allerede slunken kistebunn. Jeg hører ropene.. 1000 kroner timen, 1000 kroner timen... 1000 kroner timen??? Jeg bremser så hardt at sopelimet nesten knekker. Selv med mine relativt beskjedne kunnskaper i matematikk så skulle det tilsi 8000 på en dagvakt. (jeg hekser bort matpausen – rekker ikke ikke mat og hvile slik som vi flyr) Søstre, vi er rike!! O lykke!

Noen hvisker meg i øret at det stemmer ikke. Så mye er det visst ikke. Jeg henger et kort øyeblikk med hodet, før det slår meg at kanskje vi nå slipper ut av gapestokken? Kanskje bålet slukkes før jeg lukter svidd flesk over hele skrotten? Men nei, det kastes stein. Jeg hører det single i glass. Sitter noen i glasshus? Tenker at det er jo dumt, dyrt blir det også. Det som er knust og ødelagt kan nemlig være svære vanskelig å reparere. Om vi ikke bare kan kaste litt hekseri over så alt blir bra igjen? Nei, sinte hekser tuller man ikke med. Sinte hekser som kjenner varmen fra bålet svi busta av sopelimet kan finne på å fly annet sted.

Litt slunken, sliten og og lei meg så setter jeg meg til med litt brygg, kjemisk fritt for annet enn vann og kaffe, og lokalavisa. Leser lederen og kjenner et snev av varme brer seg i kroppen. Takknemlighet! Tørre tall og fakta, men du verden så velsignet og velkomment. Sola titter fram, og da sprekker som kjent trollet.

Venter med spenning på sommeren 2019.

Hilsen en av de som velger tykkelsen på sprøytespissen.


Jeg er en heks! Og nå skal jeg brennes. Ofres på bålet. Ikke bare jeg, men mine medsøstre og andre utpekte medskyldige...

Publisert av Elin M. Kipperberg Torsdag 6. september 2018