Sånn som reglene er i dag er det byggeforbud i området under fjellmassivet Mannen i Romsdalen.
Det betyr at dersom en bygning brenner ned eller et tak blåser av, så vil ikke beboerne få lov til å sette opp et nytt bygg på eiendommen sin. En utvidelse eller et nytt bygg er også umulig, sånn som reglene er.
Nå står en regelendring på trappene, som vil gjøre at beboerne kan utvikle og vedlikeholde eiendommene sine på en normal måte.
– Det er veldig bra. Dette løser mye. Det gjør at man kan utvikle eiendommen, og det er godt å vite at man kan få bygge opp igjen dersom noe skulle skje med en bygning. Dette gjør det mulig for meg å bo her i framtida, sier Jorunn Horgheim, som er odelsjente på en gard som har vært i familien siden 1600-tallet.
Kommunen har vært pådriver
Spesialrådgiver Ole Kjell Talberg i Rauma kommune forteller at dette har vært en uheldig situasjon siden scenarioet dukket opp i 2009.
– Vi ga et fyldig høringssvar for halvannet år siden om behovet for endring i den byggtekniske forskriften når det gjelder områder med fjellovervåking, sier han.
Området det er snakk om strekker seg fra Horgheimseide og helt opp til Marstein. I dette området ligger det rundt femten eiendommer.
– Eiendommene her ville ikke vært bærekraftige på lang sikt, forklarer han.
Det er bare to områder i landet som er i en slik situasjon. I tillegg til under Mannen, har de en lik situasjon i Kåfjord i Troms.
Enighet
Det er Direktoratet for byggkvalitet som har fått oppgaven fra Kommunaldepartementet å utforme nytt regelverk.
Konsulentselskapet Agenda Kaupang har nå levert en rapport som støtter kommunens syn – altså at det bør åpnes for å kunne utvikle eiendommer i områder som er under kontinuerlig overvåking.
Kommunen har vært en sterk pådriver i denne saka.
– Er du sikker på at denne regelendringen nå kommer?
– Ja, det føler jeg meg sikker på. Rapporten er tydelig, og NVE, som er fagmyndigheten her, er enige. Når vi også vet at det politiske landskapet er enige i dette, da vet jeg ikke hva som skal stoppe endringen, sier han.
– Så det er politisk enighet her?
– Ja, vi vet at politikerne forstår vår situasjon og ser behovet. Når man bruker mye ressurser på overvåking og varsling, så må det også komme noen til gode, sier han, som ser for seg at regelendringen vil skje i kraft rundt årsskiftet.
– Ei bekymring
Talberg beskriver situasjonen som at de berørte har vært «gisler på egen eiendom».
– Ikke kan de bygge noe nytt, det er en usikker situasjon og det er vanskelig for dem å selge, mener han.
Arve og Liv Jorunn Horgheim forteller at dette har vært ei bekymring.
– Det har vært noe vi har både tenkt mye på, og snakket mye om. Det har vært mye «hva hvis», forteller Arve, og legger til at alt var veldig usikkert og vagt de første årene etter overvåkingen trådde i kraft.
Byggeforbudet har satt store begrensninger. Særlig på lang sikt.
– For eksempel hvis noen skulle ta over eller det skulle selges, så kunne ingen satse på gårdsdrift her. Hvis plutselig da en bygning ryke av en eller annen grunn, så får du ikke sette den opp igjen på gården. Det er umulig å satse med de forutsetningene. Med den regelendringen som nå forhåpentligvis kommer, kan vi bygge opp igjen, forklarer Arve.
– Det er veldig bra at vi får denne endringen. Det har alt å si, forteller de.
