Vi ber om at det blir arbeidet med og prioritert å få til ei ordning som gir fritak for å betale bompenger for lokalbefolkninga på Vågstranda i Rauma kommune når de passerer bommen ved Vågstrandstunnelen.

Dette er innholdet i vedtaket som Rauma kommunestyre gjorde i mai 2009. Den vage formuleringa skulle da også bli det som til slutt ga dagens situasjon. Innbyggerne på Vågstranda må betale hver gang de passerer Vågstrandstunnelen. Til og fra sentrum i egen kommune, til og fra nabobygda Måndalen, til og fra arbeid i egen kommune eller andre gjøremål knyttet til kommunale tjenester. I tillegg blir de møtt av en bom på E-136 om de skal kjøre motsatt veg.

For første gang i Norge

For første gang i Norge må brukere betale bompenger for å benytte seg av et rassikringsprosjekt på en stamveg.

Vedtaket i kommunestyret kunne ha vært annerledes. Da saka var oppe i formannskapet forut for behandlinga i kommunestyret, ble det foreslått å gjøre et vedtak der kommunen krevde bompengefritak for vågstrandingene – et absolutt fritak uten noen form for muligheter til å vri seg unna. Men representanter for Statens vegvesen og Tresfjordbrua, som var til stede på møtet, grep inn. Overfor de tilstedeværende politikerne ble det hevdet at et slikt vedtak ville medføre at bompengesøknaden aldri ville gå gjennom i Samferdselsdepartementet og Stortinget. Politikerne i Rauma lot seg diktere. Det skulle bli vågstrandingenes bane.

Trekke veksler

Ei veggruppe fra Rauma var det som arbeidet fram fellesprosjektet Tresfjordbrua/Vågetunnelen seinere Vågstrandstunnelen. De mente at ved å trekke veksler på hver av prosjektene kunne man oppnå fordeler både driftsmessig og økonomisk. I tillegg skulle dette kunne framskynde arbeidet med en sikrere veg mellom Kjelbotn i Vestnes og Måndalen i Rauma.

Våren 2009 ble det etablert ei aksjonsgruppe på Vågstranda, ei gruppe som skulle tale innbyggerne på Vågstranda sin sak – som viktigste oppgave å prioritere arbeidet med å sikre innbyggerne i Raumas utkantbygd mot vest et bomfritt samkvem med resten av kommunen. Leder av gruppa ble Edmund Reistad. Veggruppa i Vågstranda Vel, som den heter i dag, har engasjert seg sterkt i dette arbeidet. De har sørget for virkelig å sette Vågstrandas sak på kartet. De har talt bygdas sak overfor lokale politikere, fylkespolitikere og ikke minst; stortingspolitikere og byråkrater i departement. Blant annet sørget de for at daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i juni 2011 fikk førstehånds opplysninger om prosjektet og urettferdigheten knyttet til eventuelle belastende bompenger - på ministerens reise gjennom kommunen. I tillegg har veggruppa en rekke ganger frontet saka i media. Over alt er veggruppas argumentering for urettferdigheten Vågstrandas innbyggere blir utsatt for, blitt møtt med forståelse. Uten unntak har det vært en unison oppfatning om at bomfritak måtte la seg ordne. Fra alle hold var det enighet om at å kreve bompenger fra Vågstrandas innbyggere når de skulle bevege seg innad i egen kommune, var urettferdig. Når det atpåtil var snakk om et rassikringsprosjekt, forsterket dette urettferdigheten. Til nå er det blitt med fagre ord.

Ikke unikt med fritak

Et bomfritak for ei gruppe mennesker i en kommune er ikke noen unikt tiltak. 29.4.2010 godkjente Samferdselsdepartementet en søknad om bomfritak for innbyggerne på Klett og Være i Trondheim. Situasjonen for dem var lik den Vågstranda opplever i dag. Bakgrunnen for fritaket var at beboerne måtte passere en bomstasjon for å nå resten av kommunen. Departementet stilte som en forutsetning at bileierne måtte installere en Autopass-brikke i sine biler. Å få til en teknisk løsning for å gå brukere knyttet til spesielle områder, var en smal sak.

Også den såkalte Vossapakko, et samferdselsprosjekt i Hordaland, har gitt husstander med urimelig stor belastning, fritak for bompenger. Hvor viktig er det for prosjektet at innbyggerne på Vågstranda bidrar med bompenger? I følge Statens vegvesen er det lagt inn en margin i bompengeprosjektet som gjør at de ikke skal være avhengig av vågstrandingers bidrag. Øvrig trafikk gir godt nok grunnlag for nedbetaling av bompengeprosjektet. Under et informasjonsmøte på Vike i oktober angående bompengebetaling ved åpning av Tresfjordbrua, kom det også fram at det er forventet økt trafikk på E-136. I tillegg har de en langt mer gunstigere renteordning enn forventet. I bompengesøknaden vedtatt i Stortinget ligger det inne i vedtaket en rente på lån tilsvarende 6,5 prosent, senere høynet til 8 prosent p.a. Virkeligheten er at 60 prosent av lånet blir forrentet via en fastrente på 3,5 prosent. Resten blir forrentet via flytende rente som i dag er på halvannen prosent. Det ligger med andre ord ikke økonomiske begrensninger mot å gi innbyggerne på Vågstranda fritak for bompenger ved kjøring av Vågstrandstunnelen.

Kritikkverdig

Veggruppa på Vågstranda har møtt forståelse for sine argumenter rundt bompengeprosjektet. Men de har også sett ting undervegs som de mener er kritikkverdig. Blant annet valg av representanter til styret for Eksportvegen AS, som ett eksempel. En politiker i Rauma, ordføreren eksempelvis, velges inn i styret for vegselskapet som kun skal tenke eget ve og vel – en politiker som i utgangspunktet skal tenke innbyggerne i en kommunes beste. Hvordan skal denne politikeren den ene dagen tale Eksportvegens sak og i neste omgang tale innbyggerne på Vågstrandas sak, er noe de undrer seg over. Slik veggruppa på Vågstranda ser det, er fellesprosjektet Tresfjordbrua/Vågstrandstunnelen i alt for stor grad framført i takt med Eksportvegens og Statens vegvesens premisser.

Veggruppa er også kritisk til at politikerne i Rauma – og Vestnes – lot seg diktere da saka om bompengesøknad var oppe i 2009, blant annet. Slik veggruppa ser det har enkeltpolitikeres oppfatning og innstilling til saka i alt for stor grad latt seg styre av påvirkningskraft utenfra – fra Statens vegvesen, blant annet. Et betingelsesløst ja til bomfritak for Vågstranda i 2009, ville ha medført at vågstrandingene i dag hadde sluppet årlige ekstrautgifter i millionklassen.

Rasikringsprosjekt

Rauma kommune har i forbindelse med bompengesøknaden fra daværende Tresfjordbrua AS overfor staten påpekt viktigheten av at Vågstrandstunnelen blir sett på som et rassikringsprosjekt, at det dermed blir tilført nok midler til en fullfinansiering. I vedtak i formannskapet påpekte kommunen at dette vil være i tråd med Møre og Romsdal fylkes strategi for rassikring. Slik kommunen så det vil det derfor være uaktuelt med bomplassering på Våge. De poengterte også et sitat satt i Statens vegvesen sitt brev angående bomplassering, der det blant annet står at bomstasjoner som hovedregel bør plasseres slik at de som betaler skal ha nytte av prosjektet. «På bakgrunn av dette mener Rauma kommune at den totale inntjeningen på en bom gjennom hele innkrevingsperioden bør gjenspeile kostnaden på det delprosjektet der bommen er plassert», var konklusjonen fra Rauma formannskap. Ingen kryssubsidiering, med andre ord.

For kryssubsidiering av bru og tunnel, har vært et hett tema undervegs i prosessen. Blant annet er dette påpekt av veggruppa på Vågstranda. De ønsket klarhet i om bommen ved for eksempel Vågstrandstunnelen blir tatt bort den dagen det har passert så mange biler at delprosjektet er nedbetalt. Igjen var det røster, spesielt politisk, som sa at de så på dette som en selvfølge. De så ikke for seg at bompengebetalende trafikanter gjennom tunnel eller over bru skulle betale for noe de ikke benyttet seg av. Nå er det klarlagt at kryssubsidiering er noe man bare må belage seg på. Skulle brua, eller tunnelen, bli hurtigere nedbetalt enn det andre delprosjektet, må bilistene belage seg på å betale til fellesprosjektet er nedbetalt, rettferdig eller ikke, slik er det.

Mer rassikker veg

Vågstranda har ved etablering av Vågstrandstunnelen fått en mer rassikker veg retning Måndalen og resten av kommunen. Men de er ikke aleine om det. En mer rassikker framkommelighet har hele tiden vært et unisont krav fra alle brukerne av stamvegen. Rassikring av E-136 mellom Sauset og Våge har stått på plankartet i årtider. Da saka om fellesprosjektet Tresfjordbrua/Vågetunnelen ble lagt fram sto rassikring på denne strekninga på andreplass i vegplansammenheng.

Nå blir det fra Eksportvegen og Statens vegvesen hevdet at hadde man ikke gått inn for fellesprosjekt bru/tunnel, ville ikke en eventuell tunnel mellom Våge og Sauset vært en realitet før tidligst i 2025. Dette er en påstand veggruppa stiller seg veldig tvilende til; spesielt med bakgrunn i realiteten at vegen som ble byttet ut med tunnel 18. desember i fjor, viser seg ikke å ha EU-godkjenning. Myndighetene ville neppe ha ventet til 2025 med å gjøre Møre og Romsdals viktigste veg til resten av landet og Europa, framkommelig. Men det forteller historien ingen ting om.

Vil merke bommen

Veggruppa i Vågstranda Vel har lagt ned hundrevis av timer med frivillig arbeid i kampen for bomfritak for bygdas innbyggere som er avhengig av å kjøre Vågstrandstunnelen. Etter hundrevis av telefoner, eposter og møter med politikere og journalister, har de fortsatt ikke lyktes å få bomfritak.

Og de har ikke bare kjempet Vågstrandas sak undervegs. Også sentrum av kommunen vil merke bommen ved Vågstrandstunnelen. Mellom 400 og 500 innbyggere i Rauma vil kanskje fra nå av i langt større grad vende nesen vestover. Sentrum av Vestnes er maksimum 10 minutters veg unna. Bompenger, også der, sjølsagt. Men regner man både bomavgifter og tilbakelagte kilometer i bil, vil turen til Helland kanskje likevel være å foretrekke - i alle fall om man tar avgiftene for å kjøre rassikringstunnelen Våge-Sauset med i regnestykket.

Koplet på ordføreren

Fredag 13. november hadde representanter for veggruppa på Vågstranda et møte med ordfører Lars Olav Hustad. Her ble det fremmet et krav om at saka må tas opp politisk. Veggruppa vil at kommunen skal søke om bomfritak – slik at Vågstrandas innbyggere slipper å betale en ekstra avgift for å være en del av Rauma kommune. Argumentasjonen for et bomfritak skulle være velkjent. Ordføreren stilte seg positivt til et slikt krav. Håpet er at saka kan komme opp rett over nyttår.

Skulle innbyggerne i Vågstrandas utkantbygd mot vest måtte betale bomavgift de neste 10-15 åra, frykter veggruppa at bygda i stadig større grad vil distansere seg fra tilbud og aktiviteter i Rauma. Rauma for alle - alle for Rauma. Viktig om ambisiøse planmål skal nås.

Vågstranda VEL ved veggruppa