Minneord:

Til minne om mor, bestemor, oldemor og tippoldemor

«Du gjorde alltid så godt du kunne»

Minneord: Aslaug Nygård  

Leserbrev

Du levde et sparsommelig men rikt liv. Du gav alltid av det du hadde. Huset stod alltid åpent for alle, du hadde alltid en sterk kraft i å hjelpe andre. En sterk livskraft som gav oss rundt deg masse energi og nyttig livslærdom. Livet er ikke enkelt, men det må leves.

Jeg husker du fortalte at du og en venninne hadde vært på Romsdalshorn sammen med en lokal fjellfører. Kanskje var det et symbol på hva du stod for som menneske. Ingen oppgaver var for store, ingen utfordringer større enn at de kunne bestiges. Dette har for meg vært et bilde av hvem du var. Du brukte ikke sterk stemme, men din stemme gav oss erfaringer vi kunne bruke senere i livet.

Gjennom dine 100 år opplevde du mange opp- og nedturer. Du mistet din mann og dine 2 sønner. En belastning som for de fleste ville være overveldende. Men du stod i det, gav oss styrke til å stå imot, la livet gå videre. En bauta som gav oss trøst i tunge stunder, og en underliggende formaning om aldri å gi opp.

Du fikk mange oldebarn og tippoldebarn, dette gav deg inspirasjon og ekstra kraft til å leve livet videre. For å sette et bilde på hva du mente hva som var viktig i livet ønsker jeg å trekke frem 3 verktøy du ofte bruke i din hverdag.

Målebåndet hang alltid rundt halsen din. Jeg tror du mente at vi alltid skal måle oss selv opp mot egne ferdigheter og talenter. Ikke alltid måle oss mot andre, da vil vi alltid feile.

Vateren ble symbolet på å ta vare på oss selv, finne en form av balanse i livet. Ta utforinger opp til diskusjon, og benytte hverandre i familien til å løse disse. Flokken er til for deg.

Til sist hammeren. Vi skulle stå opp for oss selv og flokken vår. Tørre å si ifra når ting ikke føles riktig.

Dette håper jeg unge vil benytte som verktøy for å stå i hverdager, de er det flest av.

Ditt hus stod alltid åpent for alle. Om en glidelås skulle byttes, eller om du inviterte oss barna på søndagsmiddag. Smilet var der alltid. Du likte mennesker rundt deg, du tok vare på alle.

Jeg kan ikke huske at du noen gang var syk, livskraften din var stor. Men ved 2 anledninger fikk jeg se din smerte på nært hold. Du hadde falt og brukket lårhalsen. Når jeg fant deg hjemme så jeg smerten i øynene dine. Et sterkt øyeblikk for meg personlig. Jeg så en side jeg aldri hadde sett.

Senere var du uheldig og kappet av fingre når du klippet plenen. Du skulle klare det selv.

I avslutningen av livet ditt hadde du opphold både på Rauma sjukeheim og Rauma helsehus.

For meg og min familie er dette heltene, dere stod alltid opp og gjorde alltid det beste dere kunne. Mange millioner takk til dere alle.

Også varme takk til mine søsken, vi har sammen kommet oss videre.

Vi greier aldri alene å ta rollen bestemor hadde, men sammen skal vi ta vare på flokken vår.

Til bestemor; vi skal ta arven videre og gjøre alt vi kan for å føre båndene videre.

Hils bestefar Emil, pappa Geir og onkel Rune. Ta vare på alle.

«Vi skal gjøre så godt vi kan»

Geir Christer – Pia – Cecilie - Emil

Og flokken din