Naturglade barn blir - eller vender tilbake

Gode oppvekstvilkår: - Sammen kan vi skape en kommune med gode oppvekstsvilkår både i bygd og by. Med gode møteplasser og den stabile grunnmuren en barnehage er, skriver brukerrådet for de kommunale barnehagene i Rauma.  

Leserbrev

Ønsker vi levende bygder, må vi verne om de minste. Ønsker vi tilflytting av nye småbarnsfamilier, må vi verne om barnehagene. Vi må sørge for stabilitet og fremtidsro. Vi må gjøre bygda attraktiv for alle faser av livet – det inkluderer barnehage, nærbutikken – og møteplasser for eldre. Barnehagen er ikke et oppholdssted for ungene mens foreldrene er på jobb. Barnehagen er møteplass, nettverk og trygghet. Barnehagen er den stabile basen som må være der for at vi kan skape verdier på andre arenaer, fra nyetableringer i næringslivet til fritidstilbud for alle aldre.

Bygdene har alltid hatt mange som driver sin egen, lokale virksomhet. Skaperevnen blir stor når jobbmarkedet i utgangspunktet er begrensa. Slik er det nå også. Blant foreldrene til de 13 barna som i dag går i Eidsbygda barnehage er det 9 foreldre som driver sin egen virksomhet. Hadde disse vært her uten barnehagen? Hadde vi hatt tilflytting fra Trondheim, Molde, Sørlandet og Sverige? Hvor attraktivt er det å flytte til en bygd stadig truet av nedleggelse av en av de få grunnleggende kommunale funksjonene bygda har? Og hvilke fremtidige skatteinntekter budsjetterer kommunen med å miste som konsekvens av en eventuell nedleggelse? Hvis det er kr 0 så mener vi det er utrolig naivt.

Ønsker vi å tiltrekke oss nye familier, må vi verne om de viktige møteplassene. Vi må verne om den stabile base. Barnehagen.

Ønsker Rauma kommune at naturglade barn skal bli her – og ikke minst vende tilbake til oss etter endt studietid utenfor kommunegrensene? Da oppfordrer vi kommunestyret til å se på andre alternativ enn å stadig true de små barnehagene med nedleggelse.

I bakgrunnsdokumentet for kostnadsreduksjon i barnehagesektoren er det foreslått to alternativ, som begge skal medføre en besparing på 13,5 millioner kroner. Av disse er 6,5 millioner, ifølge barnehagesjefen, dekket inn av et «generelt nedtrekk» på alle barnehager. Resterende 7 millioner skal i det mest aktuelle alternativet (alternativ 2) spares ved å legge ned avdeling Rogna i Leiktun, samt hele Eidsbygda barnehage. Dokumentet viser til ulike prognoser på barnetallsutvikling, befolkningsutvikling og tilstandsrapporter på barnehagene, men med tanke på at dette skal være et rent økonomisk dokument for hvordan kommunen kan spare i barnehagesektoren i økonomiplanperioden, er det forbausende lite tall å vise til. Hvor er regnestykket som gjør at en har kommet frem til at dette er tiltak som skal gi den foreslåtte besparingen? Hvorfor er ikke forslagene fra FAU i Eidsbygda barnehage på driftsbesparelser tilsvarende 186 000 kr fra i høst tatt med i regnestykket? Hvor mange årsverk er det tenkt at man sparer? Ungene i barnehagene må fortsatt ha et sted å gå i barnehage – og slik vi har blitt fortalt er det ingen av de andre barnehagene som har overbemanning per i dag. Ergo kan vi ikke se at det er mye å spare på bemanning? Hvor kommer de 7 millionene i besparelse fra? Når nabokommunen velger å beholde barnehagen og skolen i Vistdal fordi det likevel er lite å spare på en nedleggelse, stusser vi over at det ikke er tilfellet i Rauma. Vi mener derfor det er vesentlig å legge ved hele regnestykke for at kommunestyret kan ta et godt begrunnet valg. Hvor mye er det egentlig å spare på å legge ned barnehagen i Eidsbygda? Er det verdt å legge ned ei hel bygd (og på sikt hele Nordsida) for den summen?

Barnehagesjefen fremhever samtidig at vi ikke kan budsjettere med usikre inntekter i dette regnestykket. Men kan vi akseptere at så dramatiske beslutninger som å legge ned en hel barnehage tas på et usikkert grunnlag og usikre prognoser? Her savner vi en åpenhet og et ønske om å se nye veier, alternative løsninger – og et helhetsbilde foran å velge å legge ned det bygda trenger mest.

Det må gå an å kutte kostnader i kommunen uten at det til enhver tid skal gå ut over de små barnehagene. Kan vi f eks organisere barnehagene våre annerledes? Kan vi se andre muligheter? Ifølge barnehageloven (Samordne styrerresurser) kan det gis unntak til lov om én styrer per barnehage ved at flere små barnehager samles under en felles styrer. Dette kan f eks begrunnes i at det er mangel på kvalifisert personell, som er en av argumentene som gis i bakgrunnsdokumentet som et sårbarhetspunkt for små barnehager. Ved å slå sammen styrerressurs og ekstra ressurser (som spesialpedagog) for Åfarnes og Eidsbygda barnehage, vil vi kunne få til en mer effektiv drift av barnehagene uten at det går på bekostning av kompetanse og kvalitet – tvert imot. Hvorfor vurderes ikke dette?

Tall og et regnestykke er viktige for at vi skal kunne ta godt begrunnede valg, men tall er igjen også bare tall. Det som betyr mest er folk og folks liv.

For å gjøre det som er best for folka våre, handler det om å tillate seg å se utover egen sektor for å finne det handlingsrommet dere sier kommunen ikke har. Det er stort ønske om å flytte til Rauma, men de sentrale bygdene (Åndalsnes og Isfjorden) har ikke nok boliger å stille med. På Nordsida er det flere ledige tomter. Kan vi se litt større på dette? Kan vi jobbe for å få flere folk til å bosette seg her, heller enn å lene oss på triste prognoser? Kan vi jobbe sammen for å vise frem hvor attraktiv hele kommunen er? Det trenger ikke koste ei krone, men kan gi oss store verdier.

Til syvende og sist handler alt om hva vil vi med kommunen vår. Hvilke verdier skal vi ha? Hva vil vi med bygdene våre? Hvordan kan vi forsvare å stadig true barnehager med nedleggelse? Tenkes det ikke mer helhetlig og langsiktig? Hvilket standpunkt skal kommunen ta? Er det en naturglad kommune kun for de som bor sentralt? Eller skal vi ha naturglade mennesker fra nord til sør – både de som allerede bor her og de som vender tilbake?

Dette har kommunen gjennom Nordveggen frontet selv i en av sine kampanjer for tilflytting; naturglade barn blir – eller vender tilbake.

Nå er det vår jobb å sørge for at det blir attraktivt å vende tilbake. Sammen kan vi skape en kommune med gode oppvekstsvilkår både i bygd og by. Med gode møteplasser og den stabile grunnmuren en barnehage er. La oss sammen sørge for at de naturglade barna blir – og vender tilbake. I dag, i morgen og om ti år.