Leserbrev

E136, Romsdalen: Uttalelse til Statens vegvesens forslag til ny trase forbi Nordre Flatmark

Nordre Flatmark.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Romsdalen er av landets desidert flotteste, viktigste og mest verdifulle dalføre. Spektakulær natur i et storslagent landskapsrom, landskapsvernområde, vernet vassdrag, viktige kulturmiljø og kulturminner. Nyere livskraftige gårdsbruk og spor etter eldre bosettinger - de eldste fra jernalderen.

Fra førhistorisk tid har dalen vært en viktig ferdselsåre mellom øst og nordvest. I dag er denne funksjonen fortsatt viktig. Raumabanen er 100 år. Kjøreveien for motorisert biltrafikk om lag det samme. Moderne trafikkanlegg har overtatt for den gamle ride - og postveien.

Dagens vei mellom Åndalsnes til Bjorli /Dombås, E136 er den mest trafikkerte veien målt i ÅDT ( etter det vi kan se, totalt ca. 2000, med andel tungtrafikk ca. 1/3) mellom Møre og Romsdal og Østlandet. Trafikken er av veimyndighetene estimert å øke med minst 1 % pr. år, ikke minst for tungtrafikk. Dette er noe av grunnlaget for planlegging av oppgradert europavei gjennom Romsdalen, den sk. «Eksportveien».

Deler av veien, mellom Horgheim og Innlandet grense, bør utbedres. Delvis smal veibane uten midtstripe. Plagsom nærhet til boligbebyggelse flere steder. En krevende vei i dag, særlig for tungtrafikk på vinterføre øverst i dalen mellom Rødstøl og Stuguflåten. Den smale jernbaneundergangen ved Skiri er velkjent.

Sikre prognoser for framtidig tungtrafikk gjennom dalen finnes ikke. Den miljøvennlige Raumabanen har ledig kapasitet, ikke minst for godstrafikk. Norge er internasjonalt bundet av avtaler for å oppnå klimamål. Dette forplikter norske myndigheter til å arbeide for stimulering til overføring av gods fra bil til miljøvennlig bane. Samme forholdet forplikter myndighetene til å stimulere til frakt av varer inn og ut av fylket på kjøl, med etter hvert miljøvennlige, batteridrevne skip. Verden endrer seg. Alt dette kan på sikt, trolig i nær framtid, redusere behovet for omfattende tilrettelegging for miljøødeleggende tungtrafikk gjennom Romsdalen.

Personbiltrafikken gjennom dalen ventes derimot på kort sikt å øke. Ikke minst norgesferietrafikken og helgetrafikk mellom fylket og Lesja/Bjorli. Denne vil om få år hovedsakelig bli med elbiler. Med mindre skadelig påvirkning på miljøet enn tungtrafikk og store vogntog.

Romsdalen som reisemål er kjært og velkjent for både nordmenn og utlendinger. Reiselivet som næring er viktig for Rauma og må tas alvorlig. Turister oppsøker ikke Romsdalen for å oppleve motorvegstandard, men for å oppleve vill og vakker natur og kulturmiljø i særklasse, inkludert innslag av levende landbruk. Fortidsminneforeningen vil framsnakke tilrettelegging for det en kan kalle sakteopplevd reise; med sykkel. Reiselivssuksessen Flåmsdalen i Sogn er et nyttig forbilde. Det er Fortidsminneforeningens mening at ny riksveg mellom Åndalsnes og Bjorli må planlegges med sykkelbane på hele strekningen, men helst ikke tett på hovedveien. Der hovedveien må eller bør legges om, kan dagens vei med moderat fartshindring være lokal kjøre- og sykkelvei. Flere modeller og løsninger er mulige.

Valg av veitrase der kjøreveien vil ha konflikt med kulturmiljø er krevende. Myndigheter og veiplanleggere plikter å skape aksept for at det kan koste litt ekstra å verne natur- og kulturverdier. Omlegging av vei for biltrafikk er av og til nødvendig og ønskelig. Ny E6 mellom Sjoa og Ringebu i Gudbrandsdalen, der store deler av veien er lagt utenom verdifulle kulturmiljø, delvis i tuneller, er et bra forbilde.

Planlegging av ny kjørevei gjennom deler av dalen må bare gjennomføres som en helhetlig plan etter at en har skaffet god og pålitelig oversikt over alle natur- og kulturverdiene samfunnet vil ta vare på. Som Romsdalen landskapsvernområde, dyreliv og naturmangfold. Fortidsminneforeningens krav til Statens vegvesen er at planlegging av oppgradert E136 må gjennomføres utifra en vernefaglig helhet.

Detaljplanlegging og gjennomføring av tiltak på kortere strekninger, der forslaget kan synes mindre kontroversielt, som på strekningen Rødstøl – Stuguflåten, kan forsvares. Her kjenner vi imidlertid til at lokalbefolkningen vil legge deler av ny vei i tunell, ikke minst for å spare dagens bebyggelse og kulturmiljø. Fortidsminneforeningen ber Statens vegvesen lytte til lokalbefolkningen. En befolkning som kjenner dalen og som har forvaltet natur – og kulturverdier i generasjoner.

En frimerkeplan med forslag om ny vei som raserer et viktig kulturmiljø som det Statens veivesen har presentert bl.a. i RB 17. april for området ved Nordre Flatmark og der det åpenbart finnes gode alternativ, må avvises og avlyses.