Leserbrev

Norsk Tindesenter

Tindesenteret på Åndalsnes.  Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Åndalsnes, Norges tindehovedstad, i følge noen. Her burde det vel være gode muligheter for klatring, ikke bare ute, men også inne? Skulle man tro.

En dag, litt tidlig i mars, skulle jeg endelig komme meg til Åndalsnes for å klatre igjen. Med fulltidsjobb og to barn er det ikke alltid like lett å komme seg på klatring på en ettermiddag. Derfor benyttet jeg anledningen en dag jeg var tidlig ferdig på jobb, for å ta den forholdsvis lange turen til Åndalsnes for å klatre. Jeg kjente at jeg gledet meg og klokka 16.02 stod jeg utenfor døra til Tindesenteret. Men døra ville ikke åpne seg. Det var jo litt merkelig syntes jeg og tenkte at jeg ville ringe og høre om det var noe feil som gjorde at døra ikke åpnet seg. Etter et par minutters scrolling for å komme nederst på hjemmesiden til Tindesenteret for å finne telefonnummeret, ringte jeg og fikk svar. Ja! Da er det håp om klatring likevel, tenkte jeg. Men nei da, personen jeg snakket med kunne opplyse om at Tindesenteret stengte klokka 16. Ja, for den var jo tross alt 16.04 da jeg ringte. Og på et såpass travelt sted som Tindesenteret skjønner jeg jo at de vil stenge dørene presis. Det hadde jo sikkert vært fullt i klatrehallen hele dagen, i tillegg til alle de omvisningene som sikkert hadde vært på museet. Eller?

Jeg prøvde å være så høflig jeg kunne i telefonen, men innvendig begynte det å koke kjente jeg. Jeg spurte når det er meningen at folk skal klatre, hvis Tindesenteret stenger klokka 16. «Jo, det er åpne klatrekvelder tirsdager og torsdager». Ja! Tenkte jeg igjen, det er jo tirsdag! Håpet steg i meg. «Men det er fra klokka 18». Og der dalte håpet igjen. Men hvis man har årskort kan man benytte seg av inngangen på baksiden uavhengig av åpningstidene, fikk jeg så opplyst. Da tentes på nytt håpet i meg, for jeg hadde nemlig lest inne i klatrehallen at også de med klippekort kunne komme inn der. Derfor tok jeg mot til meg og spurte om ikke man kunne komme inn hvis man hadde klippekort. Nei, noen fordeler skal jo de med årskort ha, var svaret jeg fikk da. Jeg kjente at det kokte litt mer inni meg, og spurte om de ikke ville ha kunder. «Jo, det vil vi jo». Jeg hadde lyst å kommentere: «Det virker ikke sånn», men den holdt jeg inne.

For meg som jobber i barnehage, ville dette være litt som at vi skulle ha barnehagen stengt mellom klokka 8 og 16, der folk har størst behov for barnehageplass, og så åpner vi den fra klokka 16.

Jeg må bare ta tak i dette med at de vil ha kunder på Tindesenteret. Hvilke kunder vil de ha? Er det bare sommerturistene som vil gå Via Ferrata? Eller cruisebåtpassasjerene, hvis de kommer tilbake en gang, som stikker hodet inn døra og kanskje vil ta en liten kikk i museumsavdelingen? Eller er det lokalbefolkningen, inkludert de som ikke har mulighet til å kjøpe årskort? Eller også kalt månedskort, med 12 måneders bindingstid, i følge Tindesenteret sin hjemmeside.

Etter litt «googling» fant jeg blant annet dette utsagnet på nett, fra da Tindesenteret åpnet: «Senteret ønsker å bli det ledende i Norge innen bratt friluftsliv og norsk tindehistorie».

Jeg trenger vel neppe å si mer om dette, annet enn å stille mange spørsmålstegn ved om de har oppnådd det.

Med vennlig hilsen en som har lyst å kunne klatre en ettermiddag i blant,

Elisabeth Talberg