Leserbrev:

Veien mot nullutslipp, går det for fort?

Geir Klepaker.  Foto: Ellinor Rørvik Lothe

Leserbrev

Man kan lese om nullutslipp, bærekraftig og andre miljøbegreper innen alle næringer om dagen. Målet er vi vel stort sett alle enige i, men veien dit er det trolig like mange meninger om som folk. Om min mening om hvordan vi skal komme til et nullutslipps samfunn er feil eller rett vet jeg ikke, men jeg velger å lufte min tanker.

Ja nullutslipp er bra, men på bekostning av at vi skal skrote helt brukbare ting, blir det rett? Vil det ikke være bedre for kloden totalt sett hvis vi bruker opp det vi har før vi kjøper nytt? Eller tenker vi bare på lokale utslipp i Norge når vi skal omstille oss, det virker nesten slik. Det er bra at vi stiller krav til nye varer som selges, men det bør kanskje stoppe der. Noen tenker nok på elbiler nå og det er jo stor del av omstillingen. Burde ikke de som har biler som går på fossilt brensel fortsette å få lov til å bruke disse så lenge som mulig? Jeg er ikke i tvil, et helt soleklart JA.

Hvis noen ønsker å holde på sin gamle bil tror jeg det er bedre for kloden enn å skrote den. Uansett vil de fleste biler i Norge være erstattet innen 10 år (gjennomsnittlig levealder). Det er selvfølgelig noen som varer lenger og kanskje blir 30 år, eller mer. Grunnen til det er folk som velger å vedlikeholde og reparerer bilene sine. Jeg tror at disse flittige folka er med å hjelpe oss mot målet, og er nok ikke de som gjør det verre. La folk som ønsker få lov til å bruke opp tingene de har, og aller helst fortsette å reparere på de før vi presser dem til å kjøpe nytt. Vedtak som utslippsfrie soner og andre kreative begrensinger er etter min mening ikke rette veien å gå. Folk må få tida til å omstille seg uten at man føler seg tvunget. Utslippsfri adferd må være noe man ser positivt på. Ønsker man ikke fossilt forbruk må man heller innføre avgifter enn å forby, for så å øke avgiften over tid hvis man ikke oppnår noen effekt. Majoriteten av innbyggere i et påvirket område vil over tid velge nullutslipp uansett. Se for deg at indre Oslo blir utslippsfri sone. Det virker helt feil at vi som besøker Oslo en gang eller to i året ikke skal kunne kjøre den bilen vi har inn i Oslo, men må stoppe og bytte til et annet fremkomstmiddel før vi kan kjøre videre.

Et annet spørsmål er om det er praktisk mulig at alle kjører elbil. Ikke slik samfunnet og elbilen fungerer i dag. En av grunnene til dette er nok at de fleste kan lade bilen hjemme. Hjemmeladning er for de fleste nok til den daglige bruken, og behovet for hurtigladere er noe vi kun trenger når vi skal kjøre langt. Det skjer som oftest på en utfartsdag, og ett eller annet sted på veien i et grisgrendt strøk. Altså hurtigladere som sjelden blir brukt til hverdags. Et annet problem er ladetiden. 20-30 min eller mer tar det, og tiden minker ikke selv om ladekapasiteten øker, for vi får stadig større batterier. Større batterier fører igjen til at det blir mindre behov for hurtigladere (flere kommer seg fra A til B uten å lade). Nå endres også byggeforskrifter til å kreve ladebokser i nye bygg/hus/borettslag, noe som igjen fører til mindre behov for hurtiglading langs veiene.

Alle disse punktene fører til stor etterspørsel etter hurtigladere på utfartsdager sett i forhold til hverdagen. Det igjen resultere i et for lite antall tilgjengelige ladere. Det er ikke økonomisk lønnsomt å ha en hurtiglader som bare blir bruk en gang i ny og ne. Ladekøer er nok noe vi bare må innse at vil forbli et problem. Hvis ikke må staten inn med storstilt sponsing av ladestasjoner.

Konsekvensen av ladekøer er et økende press etter nyere biler med større batterier, for ingen liker å stå i kø, noe som igjen gjør eldre biler med mindre rekkevidde mindre attraktive, og byttes ut.

Dette er den største utfordringen som peker på at elbilen alene ikke er løsningen for nullutslipp. Det lar seg bare ikke gjennomføre slik det ser ut i dag. I tillegg får vi et økende kraftbehov, ikke bare fra en sterkt økende andel elbiler, men også fra andre næringene som skal «gå på» strøm. F.eks. olje og gass vil kreve enorme menger strøm i omleggingen.

Og hva med tungtransport, busser, varebiler osv? De vil kreve store batterier og høy ladekapasitet. Denne bransjen har allerede innsett at batterier ikke er løsningen. Skal vi lykkes med nullutslipp i transportsektoren må det sats på hydrogen. Det er allerede storstilt satsing på hydrogen som energibærer innen tungtransport/busser/tog og dette vil kreve hydrogenstasjoner. Det finnes allerede gode hydrogenbiler på markedet, men her stopper etterspørsel pga manglende fyllestasjoner. Vi må uansett ha disse hydrogenstasjonene i tiden som kommer. Ville det da ikke vært en fordel om også privatbiler begynner å kjøre på hydrogen? De finnes allerede, og det er flere der ute som ønsker det fremfor batteribil. En hydrogenfyllestasjon for tog/tungtransport og biler på transportknutepunktet Åndalsnes hadde jo bare vært helt perfekt.

Jeg ble for en stund siden ringt opp av Marcus Brevik fra den lokale bedriften Gjerde, hvor jeg blir presentert for et lite gjennomtenkt statlig krav. Lastebiler får stadig strengere krav til utslipp og det er selvfølgelig positivt, men også her ser man ikke det totale bildet. Gjerde har altså et stort antall ombygde lastebiler som produserer autovern langs våre veier. Dette er svært avanserte biler med store ombyggingskostnader. I tillegg er dette biler som går svært lite km pr år sammenliknet med normale lastebiler, og har derfor potensielt lang levetid. Men i anbudsprosessene settes det altså krav til at bilene skal tilfredsstille Euro6. Dette fører til at helt brukbare og svært kostbare biler må skrotes og nye Euro6 biler må kjøpes inn og bygges om. I tillegg vet vi at om ikke mange år kommer Euro7. Euro7 fører til at bilene som må kjøpes inn i dag, og bygges om, for å tilfredsstille Euro6 igjen må skrotes. Konsekvensen av slike krav fører til mer utslipp sett i et globalt perspektiv. Hvem sitter igjen med regningen? Jo det er vi skattebetalere, og verdens totale utslipp!

Vi må blir mer miljøvennlige og ta vare på kloden. Vi må tenke globalt og ikke skyve problemene over på de som kommer etter oss eller andre land. Ja denne omstilling vil koste mye og kanskje mange arbeidsplasser. Vi må nok dele mer på det vi har skal vi klare å få med alle igjennom trakta.

For meg virker det som mye av dette er hastevedtak som ikke er godt nok gjennomtenkt. Ja vi har lite tid sett i et historisk perspektiv, men her er det nok bedre å skynde seg langsomt enn å gjøre dårlige vedtak som totalt sett skader oss. Lykke til med omstillingen som vi alle må ta del i på en eller annen måte.