Leserbrev

Svar til Soleim om kommuneøkonomi

Ordfører Yvonne Wold (SV).  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Takk til Renate Soleim for spørsmål som kan klargjøre SVs syn på kommuneøkonomi og hva som er god motkonjunkturpolitikk i krisetid.

Som følge av pandemien er det viktig at vi har et velferdssystem som kan ta vare på dem som rammes av krisa, og at kommunen og det offentlige har nok muskler til å holde aktiviteten oppe. Virkemidler for næringslivet kan også distribueres gjennom både fylker og kommuner.

Under finanskrisen for noen år siden, hadde SV finansministeren og var opptatt av å gi kommunene nok midler til å kjøre i gang bygging og prosjekter. Ei linje som høstet internasjonal anerkjennelse i etterkant, og en politikk vi også tror virker i møte med korona. Staten er ingen Sareptas krukke, men ei krukke vi må bruke mer av i vanskelige tider. Derfor legger også partiet inn mer penger til kommunene i sitt alternativ til statsbudsjett.


Regjeringen har informert om at kommunene vil få kompensert for direkte tap knyttet til korona, men det er på det rene at konsekvenser av pandemien også vil gi Rauma kommune betydelige indirekte tap som ikke kompenseres. Et eksempel er koronaens betydning for tap av kraftinntekter.

Det stemmer at kommunedirektøren som følge av at vi mister innbyggere på Vågstranda har foreslått kutt i drifta. SV og andre partier legger opp til tilsvarende driftsreduksjoner, og i samme størrelse som Høyre. Noen prioriteringer er likevel ulike, og når SV foreslo å øke stillingsressursen for jordmor, så var det finansiert av en reduksjon med 10 % på private fysioterapihjemler. Tilsvarende med forslaget om å beholde helsesykepleier i ressursteam, finansiert av 5 % reduksjon i helsestasjonslegetjenesten.

Problemstillingene rundt formuesskatt er nok mye mer nyanserte enn det Soleim legger fram, og en faktafeil er at aksjeselskap betaler formuesskatt. Formuesskatten kommer på aksjonæren. I den nasjonale skattepolitikken har jeg i flere år jobbet aktivt med å se på om det finnes måter å skille arbeidende fra ikke arbeidende kapital på. Tilnærmingen til skatt på utbytte er en annen enn til verdier som ligger i bedriftene, eller pløyes inn i investeringer og drift igjen, men å fjerne formuesskatten i sin helhet kan ikke partiet prioritere. Det betyr enorme velferdskutt, også i tjenester som en del bedrifter signaliserer at de har behov for.

De to bedriftene som ble besøkt i forbindelse med Lysbakkens besøk illustrerer på en god måte hvordan mange lokale bedrifter rigger seg for framtida. Hos PartnerPlast er det ifølge daglig leder aldri tatt ut ei krone i utbytte, men overskuddet reinvesteres og styrker bedrifta. I Wonderland jobbes det også langsiktig med å fylle verdier inn i selskapet, og på den måten trygge produksjon og arbeidsplasser lokalt. Det applauderer vi i SV, og vi ser hele tiden på hvordan norsk industri kan styrkes. Jeg skal være lydhør om Soleim mot formodning har forslag til hvordan man skiller arbeidende fra ikke arbeidende kapital.

Jeg tillater meg å sende noen utfordringer den andre veien, ettersom regjeringen trenger å gjøre noe med økende sosial ulikhet og sentralisering.

Jeg håper at Soleim kan løfte kvikkleireutfordringer og manglende oppfølging av NTP inn i eget parti. Når det gjelder andre konkrete utfordringer for Rauma i statsbudsjettet vil jeg nevne disse:

  • I dette statsbudsjettet øker regjeringa bunnfradraget for ressurskrevende brukere. Det innebærer for Raumas del at vi mister 550.000,- kr bare her, som vi må kutte et annet sted for å gi det samme tilbudet som i dag. Denne endringen må unngås.
  • Kommunen har store kostnader til PU, langt utover kompensasjonen Rauma får. Denne må økes.
  • Bemanningsnormer er kjærkomne, men finansieres ikke godt nok. Dette blir svært kostnadsdrivende i en kommune som vår.
  • Regjeringa bruker utdanningsnivå som indikator for barnehageplass, og med et lavt utdanningsnivå i kommunen taper Rauma om lag 2 millioner kroner på ei slik beregning årlig. Min påstand er at folk i jobber som ikke krever akademisk utdanning har minst like stort behov for barnehageplasser som andre.
  • Statsbudsjettet legger ikke opp til å holde barnetrygda utenom når sosialhjelp beregnes. Det er skammelig at vi på trange kommunebudsjett må forsøke å finne midlene til at de mest økonomisk sårbare skal få beholde barnetrygda. Krev endring!

Mange av kuttene som ikke handler om kommuneøkonomien, men likevel driver opp forskjellene lokalt og rammer skeivt har blitt stående. Kutt i barnetillegget for uføre, fysioterapi til alvorlig syke, dagpenger, uføretrygd, og arbeidsavklaringspenger. I tillegg kuttes det i brillestøtte for barn, tannregulering og stomiutstyr.

Vi betaler skatt i Norge for å tette sikkerhetsnettet, og kunne føle oss trygge når det verste rammer. Derfor bør vi unngå en økonomisk politikk som øker forskjellene.