Leserbrev

Lite gjennomtenkt innføring av hytterenovasjon i Rauma

"Man blir her tvunget til å betale for en tjeneste man ikke har bruk for, og aldri heller kommer til å bruke"

Kristian Marstein Brøste mener hytterenovasjonsordningen er en avgift som treffer så dårlig er ikke egnet til annet enn å skape harme, frustrasjon og forakt for det offentlige. Illustrasjonsfoto.   Foto: Berit Keilen

Leserbrev

Rauma Kommune/RIR innførte fra 1. februar tvungen hytterenovasjon for alle fritidsboliger i kommunen. Dette som en konsekvens av at vi gikk inn i RIR, og fikk ny renovasjonsforskrift fra 9. januar.

Hytterenovasjon kan være et fornuftig tiltak i moderne hyttefelt med store fritidsboliger, med alle fasiliteter og bilvei til døra. For slike felt er avfallshåndtering både påkrevd og sannsynligvis ønsket av de som har hytter der. Problemet kommer når man drar alle under en kam, og ikke gjør unntak der ordningen ikke er fornuftig.

Jeg tar utgangspunkt i Måndalen, men vil tro problemstillingen er den samme i hele kommunen. I Måndalen er det et stort antall mindre hytter og buer spredt i skog og fjell rundt hele bygda. Disse er i all hovedsak eid av bygdefolk som allerede betaler for renovasjon til RIR og Rauma Kommune.

Skal en som har hytte på for eksempel Månvatnet eller Stavvatnet benytte seg av tjenesten man nå må betale for, må man først bære søpla i ryggsekken hjemover fra fjellet. Vel hjemme må man, istedenfor å kaste den i søppeldunkene der, sette seg i bilen og kjøre 5-6 km. ned til Voll for å kaste den i egne hytterenovasjonsdunker der.

Det sier seg selv at ingen kommer til å gjøre dette. Man blir her tvunget til å betale for en tjeneste man ikke har bruk for, og aldri heller kommer til å bruke. De som er rammet av dette kommer over tid til å betale inn store summer i avgift for at utabygds hyttefolk, og sannsynligvis hovedsakelig turister, skal få kaste søpla si i dunkene ved riksveien. Ei avgift som treffer så dårlig er ikke egnet til annet enn å skape harme, frustrasjon og forakt for det offentlige.

Leser man informasjonen fra RIR om hytterenovasjon går det frem at det eneste som kan gi unntak er at hytta er i så dårlig forfatning at man ikke kan bo i den. Slik forskriften er nå, stemmer dette, men det er ikke noe som helst problem for kommunen å gi unntak for geografiske områder med liten og spredt/utilgjengelig bebyggelse.

Man skal ikke lengre enn til Vestnes for å se hvordan dette kan gjøres på en god måte. Der er områder med spredtbygde hytter unntatt fra krav om hytterenovasjon. For eksempel områdene rundt Kjersemsetra og Daugstadsetra. Mange andre kommuner, som for eksempel Stranda og Sykkylven har også slike unntak. Det hører med til historien at Vestnes Kommune innførte hytterenovasjon for alle i 2013, men etter underskriftskampanjer og store protester gjorde om dette med forskriftsendring i 2017.

Alt som skal til er altså ei forskriftsendring med et definert geografisk område som unntas fra renovasjonsplikten. Området er det opp til politikerne å bestemme, men det vil kanskje mest naturlig være fjellområder fra seterstølene og opp, med spredte og mindre hytter.

Rauma Kommune innførte fra 9. januar i år felles renovasjonsforskrift for alle RIR-kommunene, Molde, Aukra, Gjemnes og Hustadvika. Før hadde vi vår egen lokale forskrift. Om dette betyr at ei forskriftsendring som gjelder lokale tilpasninger i Rauma fortsatt kan vedtas av våre egne politikere alene, eller om de andre kommunene også må involveres, har jeg stilt spørsmål om, men har ikke fått svar når dette skrives. Om det er slik at det med dette har blitt verre å gjøre lokale tilpasninger i forskrift, har vi gitt fra oss lokalt selvstyre ved å bli med i RIR, og det er en langt mer alvorlig sak.

Vågstrandingene som er rammet er heldige. De som har buer i utmarka og på fjellet der, slipper med å betale i 11 måneder. Vi får håpe politikerne i Rauma tar tak i dette, slik at vi også får en like fornuftig ordning for oss som blir igjen i Rauma.