Leserbrev:

Bærekraftig – ikke så lett

Kai A. Olsen er turbokforfatter og professor ved Høgskolen i Molde.  Foto: Privat

Leserbrev

En humorist sa engang at bruken av ordet bærekraftig ikke var bærekraftig. Han viste til at ordet tidligere ble brukt kanskje bare en gang i en avis, så ble det brukt på hver side, etter hvert i hver artikkel og snart i hver setning. Til slutt fant han ut at alle setningene kun ville bestå av dette ordet.

Så galt er det ennå ikke, men selv om ordet er blitt vanlig er det krevende å anvende. Vi kan tolke bærekraftig slik at kun virksomheter som bruker fornybare ressurser og som ikke forurenser er bærekraftige. I debatten er cruisetrafikken blitt kalt en versting. Skipene bruker store mengder drivstoff, også tungolje. I tillegg bruker ofte passasjerene fly for å komme til avreisehavnen. Dessverre er Møre og Romsdal helt avhengige av cruise. Nå kan vi nok overleve om skipene ikke lenger kommer til Geiranger eller Åndalsnes, men hva skal verftene i Tomrefjord, Ulstein og Fosnavåg gjøre i dag om de ikke skal bygge cruisebåter? Og å si nei til cruiseanløp og ja til bygging av cruiseskip høres ikke fornuftig ut.

Fylkets største turistattraksjon, Trollstigen, er heller ikke bærekraftig. Det er en vei som i et miljøperspektiv genererer ekstra biltrafikk. Det å flytte en bil opp 900 høydemeter krever mye energi. Min hybrid skifter til bensin allerede i de første bakkene. Og selv en elbil, som gjerne veier to tonn, bruker mye energi her. Vi kan selvfølgelig skilte med at i Norge har vi vannkraft, men så enkelt er det ikke. Skal vi løse utfordringen med global oppvarming må vi bruke vår strøm som erstatning for kullkraftverk i Tyskland. Da kan vi ikke sløse den bort her hjemme.

Selv småbruket oppe i lia kan få problemer med å kalle seg bærekraftig. Jo da, utslippene er begrenset og en utnytter lokale naturressurser. Men så er det slik at bruket ikke vil være lønnsomt uten subsidier. De må også regnes inn i klimaregnskapet, spesielt slik det er i Norge i dag, at store deler av disse pengene kommer fra oljeproduksjonen.

Derimot er Romsdalseggen åpenbart bærekraftig. Der går vi til fots. Bedre kan det ikke bli. Eller er den det? Turen er markedsført nasjonalt. Da kommer folk fra hele landet, kanskje også utlandet, for å få med seg attraksjonen. De fleste kommer med bil. Så selv om en går de 11 kilometerne over eggen til fots, er det de 1000 kilometerne med bil til og fra Oslo som teller i klimaregnskapet. Noen tar toget, men jeg er redd for at om vi tar det totale energiforbruket på Raumabanen, inklusive vedlikehold av tog og spor, og dividerer på antall passasjerer så kommer en nok ikke så veldig godt ut. Det gjør nok heller ikke vår siste turbok som beskriver fotturer på Gran Canaria. Det å fly dit for å gå tur er nok ikke bærekraftig. Men en kan bli lei av å gå i marka bak huset her hjemme, spesielt nå med is og snø overalt.

Som vi ser er det ikke lett å bruke ordet bærekraftig i det daglige. Jeg er redd for at om vi virkelig skulle ta ordet alvorlig så måtte de fleste av oss flytte til en storby. Der kunne vi bo i blokk og ta T-banen til jobben. Det er bærekraftig, Møre og Romsdal er kanskje ikke det?

Kai A. Olsen

Turbokforfatter